Hedalen stavkirke

Hedalen stavkirke er kanskje den eldste stavkirken i Valdres, der skipet utgjør den opprinnelige stavkirken. Kirken har uvanleg mye katolsk inventar, blant annet et relikvieskrin. Av slike finnes det bare noen få i Norge.

Hedalen stavkirke. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Flere ombygginger

Hedalen stavkirke er fra ca. 1163. Den opprinnelige kirken var en énskipet langkirke. I gammel tid var det en kirke der en ga gaver i bønn om, eller med takk for, hjelp. I 1699 ble kirken bygd om til korskirke i laftet tømmer.

Hoveddøren mot vest har en portal med drake- og rankeornamentikk fra sist på 1100-tallet. Døren har smijern fra mellomalderen, og i svalgangen finnes flere runeinnskrifter.

Kirken ble bygd om til korskirke i 1699. Fram til 1902 hadde kirken spontak. En omfattende restauring ble gjennomført i 1902. Da fikk kirka nytt kor, og taket på hele kirka fikk skifer.

Stortinget bevilget penger til restauringsarbeidet. I Stortingsproposisjon 2 fra 1901–1902 leser vi følgende:

Kirken har i de senere aar været i en meget daarlig forfatning, den er helt igjennem skjev, og korsbygningen har sviktet i sine sammenføyninger, trykket av taarnet ovenfor. Taget er raadent og adskillig lækt.

Det var misnøye med kvaliteten på restauringsarbeidet som ble gjennomført i 1902, og i 1908 ble stavkirkedelen restaurert på nytt allerede for å gi den noe av middelalderkarakteren tilbake.

Interiør

Framme ved koret står et relikvieskrin. Skrinet er av tre fra 1250 med forgylt kobber. Den originale båren til skrinet er tatt vare på, den eneste i sitt slag. Kirken har også en Maria-skulptur, Hedalsmadonnaen, fra midten av 1200-talet. Figuren er et av de fineste kunstverk fra norsk mellomalder.

 

Alterpartiet med krusifikset. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Altertavlen er gotisk, og krusifikset på alterskapet er fra 1260–1280. En kirkemodell som opprinnelig hører sammen med altarskapet, står ved koret. Denne har et kvinnehode på toppen av hovedtårnet.

Døpefonten i romansk stil er av kleber, med lokk fra ca. 1250. Røkelseskaret er fra ca. 1200, og kysseplaten fra ca. 1200-1250.

Kirken har fire klokker hvorav to er fra mellomalderen, samt én messeklokke over korskillet.

På sørveggen under orgelgalleriet henger et bjørneskinn knyttet til et sagn om at Hedalen var helt avfolket etter Svartedauden. Sagnet sier at en skytter fant igjen kirken i skogen.

Omvisning

Om sommeren pleier kirka være åpen for omvisning fra slutten av juni til omtrent midten av august.