Elling Fekjær – Fekjær gjennom 50 år – og framtid

Statsråd, stortingsrepresentanter, statsforvalter, fylkesordfører, ordfører, adm.dir. HSØ RHF, øvrige festdeltagere.

Året 2021 og datoene 29. juni og 11. august vil for Fekjær gå inn i historien som året med de store markeringene, der Fekjær er med og setter psykiatrisk behandling for en ung voksen målgruppe med alvorlige psykiatriske problem på dagsorden. 29. juni 2021 ble jeg og Ida invitert til å møte statsminister Erna Solberg i Oslo sammen med et TV-team fra NRK.

Statsministeren hadde satt av hele 2 timer til møtet med oss – som foregikk ute i det fri på Akershus festning. Statsministeren var levende interessert i psykiatrisk behandling, hva Fekjær er, hvilken type behandling Fekjær gir og hvordan Fekjær ser for seg fremtiden. Statsministeren viste en ekte forståelse og empati under samtalen med Ida. Et innslag fra møtet kom i Dagsrevyen og noe mer vil visstnok komme iflg NRK.

I dag har vi besøk av Helse- og omsorgsminister Bent Høie, representanter for alle forvaltningsorgan i Norge, oppdragsgiver HSØ RHF, samarbeidspartnere, psykiatriske interesseorganisasjoner, tidligere pasienter og ansatte og mange flere. Målet med denne dagen er todelt:

• markere Fekjær er 50 år som institusjon i 2021
• være med på å fremme psykiatrisk behandling i Norge.

Fekjær i psykiatriens tjeneste gjennom 50 år og litt før det

Første januar 1971 ble Fekjær godkjent institusjon – den gang som psykiatrisk sykehjem. Men allerede i 1942 kom de 3 første psykiatriske pasientene til Fekjær i privatpleie. På 1950 – og 1960- tallet ble det flere psykiatriske pasienter i privatpleie eller familiepleie, som det den gang het. Jeg ble med andre ord født og oppvokst i psykiatrien. Min barndom og oppvekst var utrolig trygg, god og rik. Vi spiste ved samme bord, var i lag på turer i skog og fjell, var sammen i ulike gjøremål. Ja, pasientene passet på meg og ikke minst lærte meg mye praktisk. Jeg tror de satte pris på å være i lag med en liten smågutt.

Far Asbjørn fikk tidlig sykdommen multiple sklerose.  Fra jeg var en gutt på 8 – 9 år, gikk han med stav og snart ble det 2 staver. Min mor Eva var sterk og flink til å jobbe både ute og inne, seint og tidlig. I tillegg var hun flink til å lage mat. Mor var musikalsk, og jeg glemmer aldri alle de fine sang og musikkstundene her på trammen en søndag ettermiddag i finværet. Mor tok fram mandolinen, pasienter kom fram med sine instrument som var trekkspill, gitar og munnspill. Noen naboer kom ofte på søndagsbesøk. Det ble allsang og sosialt samvær. Å du verden hvor mye ressurser det også den gang var hos den psykiatriske pasient. Vi hadde det fint i lag.

Det var selvsagt en grunn til at de kom til Fekjær. Mange sleit tungt med hallusinose, aggresjon og epileptiske anfall. Alt dette ble en del av hverdagen på Fekjær. Jeg fikk tidlig ta del i den psykiatriske hverdag. En ting som mor og far var nøye på: den syke skulle behandles med respekt og menneskeverdet være hellig! I ettertid ser jeg hvor kloke og flinke mor og far var til å håndtere alt dette – til tross for ikke å ha noen formell utdanning innen faget. Mor og far hadde en klar filosofi: Den syke skal ha det så godt som mulig.

Bare det beste er bra nok! Jeg husker fremdeles godt alle de timene far Asbjørn satt og pratet rolig og forståelsesfullt, for å få en fortvilet kar til å få det bedre inni seg. Dagene for mor og far ble ofte lange og strevsomme, og jeg fikk ofte høre: ferie er å skifte type arbeid.

På grunn av far sin sykdom, tok jeg over Fekjær i 1970 - 20 år gammel. Tross alt det meningsfulle, fine jeg opplevde i psykiatrien i min oppvekst, ble jeg tidlig klar på at skal Fekjær fortsatt være i psykiatriens tjeneste, må fagkunnskap inn og driften organiseres på en annen måte.

Fylkeslegen i Oppland ble kontaktet og det ble avholdt 2 – 3 møter på Lillehammer. Daværende fylkeslege Bjark var klar i sin tale: - Fekjær har gode skussmål, alle rapporter sier det er et bra sted for psykiatriske pasienter å være. Etter drøfting med Helsedirektoratet, er vi kommet fram til at Fekjær bør bli et psykiatrisk sykehjem. Vi stiller krav om bygging av en større arbeidsstue, sykepleier skal ha det sykepleierfaglige ansvar og lege og helst psykiater engasjeres. Oppland fylkeskommune er i ferd med å opprette fylkeshelsesjefens kontor og jeg har allerede drøftet saken med den nytilsatte fylkeshelsesjefen, som igjen har fått klarsignal fra fylkets ledende politikere.

Fekjær godkjennes som institusjon

Etter noen hektiske og krevende måneder, falt mange brikker på plass. 1. januar 1971 ble Fekjær godkjent som institusjon med driftsavtale med Oppland fylkeskommune. August samme år begynner jeg på sykepleierutdanning på Gjøvik. Et langt og konstruktivt samarbeid med Oppland fylkeskommune ble innledet og kom til å vare helt til 2004. Fekjær ble invitert og deltar på de fleste av fylkeskommunens relevante ledersamlinger, fagseminarer og møter. Fekjær opplever å bli inkludert på lik linje med de fylkeskommunale institusjonene innen spesialisthelsetjenesten.

I 1972 ble psykiater/overlege Sigurd Haugerud ved Presteseter sykehus tilsynspsykiater ved Fekjær med ukentlig besøk. Dette skulle få stor betydning for Fekjær sin faglige utvikling. Et konstruktivt, godt samarbeid etablert og som kom til å vare hele 15 år. Overlege Haugerud og Fekjær samarbeidet meget godt og driver fagutvikling og strategisk planlegging for videreutvikling av Fekjær og med klar målsetting: Fekjær blir en aktiv og moderne behandlingsenhet etter datidens viten, lover og forskrifter.  Kjønnsblandet avdeling ble innført. Overlege Haugerud hadde vært i det store utland ved flere anledninger for å hente kunnskap og viten om nyere psykiatriske behandlingsmetoder.

Haugerud var en sterk fagperson og innførte bla Det terapeutiske samfunn ved Fekjær. Han innførte fast undervisning for personalet og pasienten ble aktiv deltagende i sin behandling. I tillegg til å snakke om sine problem, fikk pasienten bruke sine ressurser, ta del i beslutninger og være aktiv i demokratiske prosesser. Fellesmøte med skriftlige rapporter ble innført og individuelle behandlingsopplegg for den enkelte pasient gjennomført. For å kunne differensiere behandlingen, ble behandlingskollektivene Svingen og Heggom bygget med egne stuer og kjøkken. Alle pasienter fikk enerom. Flere sykepleiere og annet personell ansettes og tar videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Fekjær sier på denne tiden ja til å ta imot sykepleierstudenter fra Gjøvik og andre høgskoler for sykepleierfaglig veiledning. Fekjær begynner å ta i bruk strukturerte og individuelle tilrettelagte turer og annen fysisk aktivitet sommer og vinter. Fra 1975 ble årlige Sydenturer arrangert for en gruppe. Hvorfor skal ikke den som sliter med angst, depresjon eller hallusinose ha en ferietur på lik linje med deg og meg, var overlege Haugeruds klare tale. Haugerud og hele Fekjærmiljøet var enige også på dette området. Den psykiatriske pasient skal ha like stor mulighet til arbeid, fritid og bruk av sine ressurser som deg og meg. I Haugeruds 15 år lange periode på Fekjær var klientellet fra 30 år og oppover til ca. 50 år.   

Fekjær går fra sykehjem til behandlingshjem

Fekjær var ikke lenger et psykiatrisk sykehjem, men drev aktiv behandling til yngre folk med alvorlige psykiatriske problem. I 1986 forandret Oppland fylkeskommune navnet fra sykehjem til behandlingshjem.

Fekjær hadde på denne tiden etablert et særdeles konstruktivt, godt samarbeid med alle de andre psykiatriske institusjonene i Oppland inkludert sykehusavdelingene på Gjøvik og Reinsvoll (Oppland psykiatriske sykehus). Fylkeshelsesjefen i samarbeid med fylkeslegen gjennomførte flere årlige faste samlinger med faglige tema. Her ble også nye lover og forskrifter presentert. De øverste ledere ved alle institusjoner ble innkalt til hyppige møter.

Fylkeshelsesjefen etablerte en fast ledergruppe – en referansegruppe av oss øverste ledere. Vi kom ofte sammen. Vi fikk her uttale oss i forhold til ny utvikling av psykiatritilbudet innen spesialisthelsetjenesten i Oppland. Fekjær ble en del av fylkeshelsesjefens gruppe, på lik linje med de fylkeskommunale institusjonene.  Dette konstruktive samarbeidet og med jevnlige møter kom til å vare frem til Foretaksmodellen ble innført i Norge i 2004.

I 1987 tar psykiatrisk avdeling ved Gjøvik fylkessykehus over psykiaterfunksjonen ved Fekjær. Et godt samarbeid ble innledet og kom til å vare fram til 2001. Fast sykepleierfaglig veiledning med oversykepleier ved Gjøvik ble innført og fagdager med eksterne forelesere kom i gang. Pasientene ble   yngre, og liggetiden gikk ned.

Fylkeskommunen etablerer skole på Fekjær

Midt på 1990-tallet fikk Fekjær forespørsel fra Oppland fylkeskommune om skoletilbud. Klientellet var blitt yngre og flere pasienter hadde mangelfull skolegang og til dels lite utdanning. Vi var selvsagt positive til å etablere skole og undervisning på Fekjær. Oppland fylkeskommune ansatte lærer. Undervisningstilbudet ved Fekjær har selvsagt forandret seg mye fra 1990-tallet. I dag er 2 lærere ansatt. Skolen er i dag godt integrert i organisasjonen Fekjær.

Uten et slikt tilbud om skole- og karriereveiledning, vil flere av de unge bli avhengige av NAV etter utskriving. Skolen er virkelig med på å gi den unge med alvorlige psykiske problem en mulighet til å få utdanning, jobb og en god livskvalitet. Fekjær har et meget godt samarbeid med Innlandet fylkeskommune om skolen og videre utvikling av denne.

Hedalen boligstiftelse etableres sammen med Sør-Aurdal kommune

Hedalen er en liten bygd. Fekjær erfarte tidlig at mye av sitt fagpersonell måtte rekrutteres utenfra. Men hvor skulle de bo? Sykepleierstudentene skulle også skaffes bolig. Hedalen har ikke noe utleiemarked og Fekjær strevde stort for å skaffe boliger. Vi kjente til at det samme gjorde Sør-Aurdal kommune for å skaffe bolig til noen av sine lærere.

Fekjær tok kontakt med kommunen. Sammen utviklet vi et større boligprosjekt med hele 10 moderne, gode leiligheter sentralt her i Hedalen.  Boligstiftelsen fungerer meget godt. I tillegg til boligstiftelsen disponerer Fekjær ytterligere leiligheter til sine ansatte.

Fylkeslegen i Oppland gjennomfører planlagt tilsyn

Først på 1990-tallet kom Fylkeslegen i Oppland på et varslet flerdagers tilsyn. Fylkeslegen fant Fekjær interessant, da her var ansatt flere sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid, sosionom og ergoterapeut i hele stillinger og annet godt kvalifisert personell i ulike roller.  Fylkeslegen bemerket at alle pasienter hadde skriftlige behandlingsplaner og som pasienten selv aktivt deltok i utformingen av. Planen ble evaluert og videreutviklet vanligvis hver annen uke.

At Fekjær hadde fagutviklingsprogram for alle ansatte og tok imot studenter fra ulike høgskoler, fant fylkeslegen imponerende.  Den konstruktive, gode rapporten fra Fylkeslegen ga Fekjær energi og styrke. Fekjær var på riktig vei og gir god behandling, men hvor god?

Fra behandlingshjem til psykiatrisk senter

På bakgrunn av nasjonale føringer i Norge og de påfølgende beslutninger som ble fattet rundt tusenårsskiftet, ble modellen med psykiatriske sentre innført i det ganske land. Et psykiatrisk senter skulle ha alt ansvar for den psykiatriske spesialistbehandling til befolkningen innenfor et begrenset geografisk område og til en befolkning som ikke trenger sykehusbehandling. I Oppland ble flere psykiatriske sentre etablert. Hva med Fekjær?  Fekjær hadde tradisjon for å ta imot folk fra hele Oppland med alvorlige psykiatriske problem til behandling. Ville Fekjær falle ut av den godkjente helseplanen for spesialisthelsetjenesten til Oppland fylke?

I 2001 beslutter Oppland fylkeskommune at Fekjær organiseres som en del av det nyetablerte Hadeland psykiatriske senter. Fekjær skal fortsatt være fylkesdekkende og ta imot til behandling en yngre pasientgruppe og som er i stand til å ta imot aktiv miljøterapeutisk behandling av begrenset tid. Fekjær er sikret og får et enda klarere mandat og funksjon i forhold til Opplandspsykiatrien.

Navneendring til Fekjær psykiatriske senter ble i 2001 besluttet av fylkeskommunen. Dette i samsvar med nye forskrifter og føringer fra sentrale myndigheter.

Forskning og utvikling tar til på Fekjær

Vi fikk mange gode tilbakemeldinger fra pasienten selv, de pårørende og samarbeidspartnere om at det skjer mye positivt under et behandlingsopphold på Fekjær, en varig forandring hos de fleste pasientene. Mange var kommet i fast jobb – heltid eller deltid etter tiden på Fekjær, noen hadde begynt på skole eller studier, men noen falt raskt tilbake etter utskrivelse til tidligere mønster.

Men hvor godt fungerer Fekjær? Er det riktig slik vi selv tror at de fleste får god behandling?

Fekjær tok kontakt med Oppland fylkeskommune, fylkeshelsesjefen med forespørsel om å lage en undersøkelse, et forskningsprosjekt, med hovedspørsmål: Hjelper det å være innlagt ved Fekjær?  Hvilket sykdomsbilde eller diagnose har best utbytte av den behandling Fekjær gir? Hva må til for at Fekjær kan gi en enda bedre behandling? Er det indre faktorer på Fekjær som bør forandres? Hvorfor faller noen pasienter etter utskrivelse raskt tilbake til slik pasienten hadde det før innleggelse?

Fylkeskommunen fant forespørselen interessant og kom med forslag til spleiselag i forhold til den økonomiske rammen for gjennomføringen. Avtale for studie ble inngått mellom Fekjær psykiatriske senter og Høgskolen Gjøvik/Universitetet Karlstad. Etter en grundig planlegging og nødvendige tillatelser ble gitt, ble styrings-, arbeids- og referansegrupper satt ned.

Foreningen Mental helse var aktivt med under hele prosjektet. Dette ble et prosjekt som kom til å vare gjennom flere år og avsluttet i 2006 - et forskningsprosjekt i flere faser faser/delprosjekt.

Fase 1. En studie av pasienttilfredshet. Betydningen av det miljøterapeutiske behandlingstilbudet ved Fekjær psykiatriske senter.

Fase 2 a. Beskrivelse av utviklingsprosess og forslag til tiltak for å styrke det miljøterapeutiske tilbudet.

Fase 2 b. Evaluering av organisasjonsstruktur og ledelsesmodell.

Fase 3. En sosiologisk studie av samspillet mellom Fekjær psykiatriske senter og lokalsamfunnet – i en historisk, kulturell kontekst.

Konklusjonene i de ulike sluttrapporter ble aktivt brukt til å forbedre behandlingstilbudene ved Fekjær. Alt personell, interesseorganisasjoner og oppdragsgivere tok aktivt del i utviklingsprosessene. Ledelse og ansatte var klare på en ting: Vi skal ikke komme i forsvar! Fekjær har tillit til den grundige forskningsprosessen som er foretatt i de ulike faser.

Fekjær skal bli enda bedre. Resultatene i forskningsprosjektene fikk også bred omtale i pressen. Fekjær var inne i en særdeles konstruktiv, god utviklingsprosess.

Foretaksmodellen innføres i Norge

I 2004 ble Foretaksmodellen innført i Norge. Sykehuset Innlandet HF ble etablert. Spenningen var selvsagt stor om Fekjær fikk lov til å være en del av det nye Helseforetaket.  Fekjær fikk besøk av en faglig delegasjon og som grundig gikk inn i organisasjonen Fekjær, hvilken behandling vi gir, er vi kvalifiserte til å gi spesialistbehandling? Vil det være plass til videre drift av Fekjær? Jeg glemmer aldri telefonen fra leder av delegasjonen som sa et klart ja til Fekjær sin videre eksistens og med mulighet for faglig videreutvikling.

Det nye Sykehuset Innlandet HF hadde besluttet at avtalen Fekjær hadde inngått med Oppland fylkeskommune heretter skal   administreres av den største psykiatriske avdelingen innen sykehuset – Psykose og rehabiliteringsavdelingen.

Fra dag 1 ble Fekjær tatt godt imot i Sykehuset Innlandet HF (SI HF). På denne tiden var Fekjær midt i det større forskningsprosjekt. SI HF var lydhøre for å delta i videreutviklingen av Fekjær og i samsvar med de funn og konklusjoner som ble tatt i de ulike faser av prosjektet. Forskningsprosjektet avdekket Fekjær sine særdeles trange økonomiske og personellmessige rammer. For å drive spesialisthelsetjeneste, må Fekjær ha mulighet til å ansette spesialister, var SI HF sin klare tale. I tillegg ble stillingsrammen utvidet noe for antall psykiatriske sykepleiere og sosionomer.

Etablering av psykiatrisk poliklinikk

Forskningsresultatene viste mangel på ettervern. I tillegg falt en del pasienter raskt tilbake til sitt tidligere mønster etter utskrivelse. Allerede i 2004 søkte Fekjær psykiatriske senter Fylkesmannen om godkjenning av en spesialistpoliklinikk i egne lokaler til å drive vesentlig ettervern. Sykehuset Innlandet HF anbefalte søknaden.  Helsedirektoratet og Fylkesmannen godkjente poliklinikken.

Overgangsboligene Fekjærtunet

Noen unge pasienter falt raskt tilbake til tidligere mønstre etter utskrivelse fra Fekjær.  Forskningsprosjektet avdekket at flere hjemkommuner ikke har tilstrekkelig tilbud til pasienten etter utskrivelse. Ideen om overgangsboliger ble drøftet med fylkeslegen som mente ideen med overgangsboliger var god.

Styringsgruppe og prosjektgruppe ble nedsatt. Sentrale i arbeidet ble foruten Fekjær, representant fra SI HF, NAV, Sør-Aurdal kommune og Mental helse. NAV-direktøren i Oppland fant ideen og formålet så interessant at han selv ønsket å være en del av styringsgruppa. Etter inngående drøftinger og utredninger ble planene satt i verk. Den norske husbank fant også prosjektet så interessant og relevant for deres arbeid at prosjektet ble støttet med vanlige tilskuddsordninger.

I 2009 og etter en hektisk byggeprosess kunne daværende statssekretær Rigmor Aaserud erklære Fekjærtunet overgangsboliger som åpnet med 6 store leiligheter med universell utforming. I sin tale uttrykte Statssekretæren at overgangsboligene er Samhandlingsreformen i praksis ett år før reformen ble etablert. 

Dramatisk dager for Fekjær – Helse Sør-Øst RHF tar over avtalen

I de kommende år videreutvikler Fekjær det gode samarbeidet med Sykehuset Innlandet på begge sider av Mjøsa. Fekjær får mye faglig påfyll og vi blir gitt tillit av sykehuset. Overraskelsen er derfor stor, når styret i sykehuset og uten forvarsel til Fekjær i sitt styremøte 28. mai 2015 gir administrerende direktør fullmakt til å si opp avtalen med Fekjær. Pressen laget store oppslag. Samme dag vedtak ble fattet, mottar jeg telefon fra flere av Opplandsbenkens representanter på Stortinget. Tore Hagebakken fra Arbeiderpartiet og Kjetil Kjenseth fra Venstre var klare i sin tale: Dette finner vi oss ikke i!

Fekjær gir et unikt og verdifullt behandlingstilbud tuftet på faglighet med et godt omdømme. Hagebakken hadde allerede innkalt alle representantene på Stortinget fra Hedmark og Oppland til møte dagen derpå. Dette for å drøfte hvordan Fekjær psykiatriske senter sikres inn i framtida. Resultat fra møtet blant representanter fra de 2 fylker ble at stortingsrepresentant Kjenseth i Stortingets spørretime 3. juni reiser spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie om Fekjær sin framtid.

Statsråd Høie svarte at han allerede hadde tatt kontakt med HSØ RHF for å sikre Fekjær videre drift. Avtalen ble deretter tatt over av HSØ RHF i 2017. Dette etter en lengre og konstruktiv prosess med HSØ RHF sentralt. SI HF tok aktivt del i denne prosessen, slik at avtalen gikk «sømløst» over fra SI HF til HSØ RHF.

Kort tid etter HSØ RHF overtok avtalen med Fekjær i 2017 ble den sagt opp for konkurranseutsetting.     Konkurranseutlysning er imidlertid ikke foretatt ennå. Fekjær har ved flere anledninger fått tilbud fra HSØ RHF om midlertidig forlengelse av nåværende avtale, noe Fekjær selvsagt har sagt ja til. Avtalen er nå gjensidig forlenget til og med 31.12.22.

Stiftelsen Fekjær etableres

Jeg er glad i psykiatri. Fekjær er utviklet faglig, bygnings- og anleggsmessig til å være et moderne psykiatrisk senter. Jeg ser at storsamfunnet trenger behandlingstilbudet Fekjær gir. Mitt håp og tro er at Fekjær vil bestå i psykiatriens tjeneste også langt inn i framtida. For å legge til rette for dette, ble Stiftelsen Fekjær etablert 1. januar 2017 som en ideell stiftelse. Stiftelsens overordnede formål er gjennom behandling, forebygging, forskning og fagutvikling å fremme psykisk helse og livskvalitet etter Lov om psykisk helsevern og andre norske lover.

Stiftelsens styre består av 5 medlemmer hvor en er valgt av de ansatte.. Styret bør samlet ha kompetanse innen psykiatri, ledelse/økonomi/jus, helseforskning/utdanning på høgskole/universitetsnivå og politikk, primært på fylkesnivå eller høyere.

Fritt behandlingsvalg

For at Fekjær kunne få en romsligere økonomisk ramme og dermed ansette flere spesialister, øke antall ansatte med spesialkompetanse innen psykiatri, ble vi av Sykehuset Innlandet HF anbefalt å søke godkjenning for inntak etter den nye ordningen Fritt behandlingsvalg. Fra september 2016 ble Fekjær godkjent for inntak også etter Fritt behandlingsvalg. En godkjenning som ble gitt for 5 år.  Allerede gjennom mange år hadde Fekjær mottatt søknad om plass pasienter fra hele Norge. Fra nå av kunne vi ta inn pasienter fra hele landet og ansette mer fagfolk. Fekjær har nå fått ny godkjenning til 2026. For å øke behandlingskapasiteten ble et nytt tilbygg på Svingen med universell løsning tatt i bruk i 2020. 

Fekjær utvider

Å gi psykiatrisk behandling innen spesialisthelsetjenesten er krevende. Det krever høy kompetanse, erfarne terapeuter og spesialister. Samtidig er det stort behov for å motta behandlingsplass i psykiatrien.  Når vi samtidig vet at spesialister og fagfolk vanligvis vil arbeide i et større fagmiljø, ga det godt grunnlag for en utvidelse til 26 døgnplasser fra høsten 2021. Antall stillingshjemler er utvidet, og vi er nå vel 60 ansatte.  Døgnenheten er nå inndelt i 2 enheter.  Fekjær opplevde god respons under annonsering av fagstillinger. Fekjær vil ha 4 psykologer/psykologspesialister, ny psykiater er ansatt fra mai 2021, nye sosionomer, sykepleiere og idrettskonsulenter. Vi rekrutterer med andre ord godt fagfolk.

Tilsyn fra statsforvalteren

Oktober 2020 foretok Statsforvalteren Innlandet 3 dager planlagt tilsyn ved institusjonen. Fekjær var meget tilfreds med å motta et slikt tilsyn, da siste tilsyn var på 1990-tallet. Den alvorlig syke unge pasient har krav på å motta god psykiatrisk behandling og som tilfredsstiller de krav som stilles etter norske lover, forskrifter og nyere fagkunnskap. Statsforvalteren mener at Fekjær psykiatriske senter gir god og forsvarlig behandling og utredning til en sårbar gruppe unge voksne med alvorlige psykiatriske lidelser.

Konklusjon fra tilsynet er: Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Fekjær inn i framtida

Denne talen skal også si noe om framtiden til Fekjær. Og aldri har vel Fekjær vært bedre rustet for framtiden enn vi er akkurat nå. Med et så entusiastisk og kompetent personale som vi nå har på Fekjær, er jeg trygg på at det i framtida vil bli gitt god spesialistbehandling til målgruppen.

Jeg er helt klar på at uten et faglig godt personell, et godt samarbeid mellom ansatte og ledelse, vil ikke Fekjær fungere. Er det spenninger i personal- eller ledergruppen, vil pasientene raskt merke dette. De får da ikke den behandling de har krav på og samfunnet betaler for. Vi har et våkent og konstruktive tillitsvalgtapparat, samt et velfungerende AMU som hjelper oss til å yte vårt beste. Jeg opplever at Fekjær sitt personell er innstilt på videreutvikling av Fekjær i samsvar med ny kunnskap, nye lover og forskrifter.

Fekjær har i dag en moderne og god bygningsmasse, og beliggenheten i Hedalen har medført at vi tidlig tok i bruk moderne kommunikasjonsutstyr. Vurderings- og ettervernsamtaler, samt samarbeidsmøter har gjennom mange år allerede blitt gjennomført digitalt. Vi er en organisasjon som er i stand til omstilling og fornying og en ledelse og personalgruppe som har en klar målsetting som for 50 år siden: Bare det beste er godt nok i forhold til den psykiatriske behandling vi gir.

Fekjær har et konstruktivt godt samarbeid med vår oppdragsgiver Helse Sør-Øst RHF. Vi er godkjent for 5 nye år for inntak etter ordningen Fritt behandlingsvalg. Samarbeidet med Sykehuset Innlandet og de øvrige offentlige sykehusavdelinger i Norge er meget godt. Oppland fylkeskommune og Sør-Aurdal kommune tar virkelig ansvar og gir lovpålagte tjenester.

Et høyt kompetent og engasjert styre for stiftelsen Fekjær tar stort ansvar for å føre Fekjær trygt videre inn i framtida.

Slik jeg ser det må særpreget ved Fekjær ikke bare holdes ved like, men det må styrkes og videreutvikles.  Mitt håp og tro er at Fekjær også etter mine dager vil være i psykiatriens tjeneste.

Og til slutt – selv om jeg ikke liker tanken – jeg lever ikke evig, men vi har tilrettelagt det slik at Fekjær fortsetter uten meg – kanskje med fornyet styrke! Men jeg gir meg ikke ennå...