Roy Arne Børseth

Roy Arne Børseth. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Roy Arne Børseth. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Hilsen fra personalet

Hei. Mitt navn er Roy Arne Børseth. Jeg er vernepleier, nattevakt og Fo representant her på Fekjær.

Først litt om min vei hit til Fekjær. Jeg begynte å jobbe i psykiatrien tilbake i 2008, som nattevakt og assistent på SI Reinsvoll avd. 1F. Etter noen måneder her gikk ferden videre til DPS Gjøvik, avd. psyk. akutt. Her jobbet jeg fullt under vernepleiestudiet jeg tok på daværende HIL fra2009-2012

Uten at jeg var klar over det da, var nok dette starten på min reise opp hit til Hedalen. Jeg var så heldig å få jobbe under ei som har lang fartstid her på FPS ved navn Gun Kristin Løken. Her fikk jeg også utviklet meg som vernepleier og fagperson gjennom det å jobbe med trygge og veldig kompetente syke- og vernepleiere. Hele veien i min tid i SI har jeg hørte prat om Fekjær, jeg var også med på å henvise brukere hit opp, uten helt å vite hva det dreide seg om.

Jeg kjente hele veien på ett ønske om å kunne jobbe mer langsiktig samt å følge opp de vi hjelper over lengre tid, for på den måten å skape den endringen som ønskes. Etter 6 år i akutt psykiatri på Gjøvik og Toten gikk turen inn til Oslo og Vor frues Hospital(Lovisenberg Diakonale sykehus) Her fortsatte læringen på en avdeling for psykose behandling i tre år.

Tida flyr og livet skjer og jeg følte behov for nye utfordringer. så etter ett år i hjemmesykepleie i Oslo gikk ferden til Fagernes og Valdres i 2017. Her oppe fant jeg meg godt til rette, men måtte bytte jobb en gang før jeg fant drømmeplassen min i Hedalen og hos FPS.

Her endte jeg opp med å søke  jobb etter anbefaling fra psykiatrisk sykepleier Rudolf Roover, en som jeg gikk og pratet med på DPS Aurdal. En mann som hjalp meg til å finne tilbake til det yrket jeg hadde trivdes i tidligere samt å gi meg den gnisten og trua på livet som trengtes.

Man er ikke et supermenneske selv om man jobber med dette, så innimellom må man ta en timeout for å ta vare på seg selv. Gode brukererfaringer kan også være med på å forme en som fagperson.

Etter at jeg hadde søkt her og måtte skaffe referanser oppdaget jeg at Gun Kristin Løken hadde lang fartstid her og hun stilte opp. Takk til henne og gjengen hennes for at jeg er her jeg er i dag.

Så, 20. jan 2020, startet mitt virke her på FPS. Jeg kom inn, både som fersk og rutinert, og fikk være med på å skape min arbeidshverdag, eller natt vel og merke.

Noe av det første jeg merket meg var det fantastiske arbeidsmiljøet. Her prater vi med hverandre, ikke om hverandre. Her har vi ikke verdensmestre, men vi har fantastisk gode kollegaer. Her går vi på jobb med ett glødende engasjement for de i samfunnet som trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom det som ofte er en vanskelig og utfordrende livssituasjoner.

Det glødende engasjementet hos mine kollegaer støttes opp under fra ledelsens side. Her er det ledere som ønsker å spille sine ansatte gode, som ønsker å støtte og gir backup når det trengs. Her har jeg også, for første gang, opplevd at en ledere har kommet for å beklage når tilbakemeldinger ikke har blitt fanget opp raskt nok. En stor og tillitsvekkende opplevelse.

Når jeg fikk dette oppdraget med talen, begynte jeg å prate litt med kollegaer i overlappinger samt ute på tunet når vi møttes i forbifarten. Det som går igjen av tilbakemeldinger er at hvordan Fekjær lar alle faggrupper blir gode i det de driver med. Man får spesialisere seg via gode og definerte roller. Samtidig er ingen større enn teamet.

Man veileder hverandre, støtter hverandre og er der når det trengs. Samtidig om du er vernepleier, sykepleier, sosionom, idrettskonsulent eller assistent, så må søpla bæres ut, benken må ryddes, maten må tas osv.

Her er vi spesialiserte uten å være smale. Vi er gode og vi er stolte av jobben vår. Alle drar i samme retning, mot et felles mål om å bidra samt gjøre en forskjell i menneskers liv. Vi er nå i en situasjon hvor vi er i ferd  med å få mange nye kollegaer, og det hviler da et ansvar på oss alle for bevare særpreget FPS har.

Elling og Fekjær har gjennom en liten mannsalder bygd opp ett fantastisk tilbud og ikke minst en flott arbeidsplass jeg er stolt over å kalle min. Ønsket for veien videre er at vi klarer å bevare særpreget og kvaliteten vi besitter her oppe i skogen.

Så for å avslutte her vil jeg ønske Stiftelsen Fekjær, Fekjær psykiatriske senter alt det beste på veien videre og gratulere med dagen!Q