Geitekrumspring i Sørlibakken

Nytt liv på småbruket

I midten av september ankom ni nye beboere småbruket Sørlibakken i Hedalen. Bodil Øyhus Pihl og Lasse Pihl kjøpte plassen senhøstes i 2022, og Bodil har drømt om egne geiter lenge. Ekteparet har nå hentet 11 kystgeiter hjem til Hedalen og gitt nytt liv på småbruket. Geitebukken Trollius og kastraten Veslegubban (kastrert geitebukk) bor foreløpig i egen innhengning ved bolighuset deres lenger sør i bygda.  

Kystgeitene er den eneste helnorske geiterasen som er igjen i Norge og er derfor bevaringsverdige, forteller Bodil. De nye geitebøndene tror de er første gård med kystgeiter i Valdres, men er kjent med at finnes flokker av boergeit, kashmirgeit og norsk melkegeit allerede.

Da matmor Bodil og Hedalen.no ankommer plassen en solrik ettermiddag, høres både høglytte og merkelig lyder oppe på låven, før ni geiter kommer i full fart ned låvebrua for å hilse på. Ledergeita Helga ligger i tet, og får servert gulrotbiter først.

Gulrot viser seg å være mindre interessant enn å utforske det som befinner seg oppe på låven, og flere av geitene traver i lett galopp tilbake opp låvebrua. At låven egentlig er forbudt område, bryr de seg lite om. Bodil konkluderer med: «De er ikke videre lydige.»

Bodil og Lasse har siden de overtok, både ryddet eiendommen og hogd ned skog på tidligere beiteområder. I år har hovedfokus vært å klargjøre for de nye beboerne. I tillegg til at geitene har «no-fence», er det blitt satt opp gjerder. Geitene er gode til å hoppe og de har forsøkt å fjerne alle forhøyninger der geitene kan ta sats for å hoppe over gjerdet.

I tillegg er noen område innringet med strømgjerder. Imidlertid innser Bodil under besøket fra Hedalen.no at åpningen inn låvebrua nok må stenges bedre, før geitene kan vandre på et nytt område. Med mjøl i bøtta, er geitene lette å lede ned på jordet nedenom låven.

Kystgeit – sjelden og unik

Kystgeita er en sjelden og unik norsk geiterase og geitestammen har nå og tidligere størst antall i Stad kommune og på øyene Skorpa og Sandsøy. I dag finnes det bare rundt 600 kystgeiter, og rasen regnes som truet, og den er derfor bevaringsverdig. Kystgeita ligner på den norske melkegeita, men gir mindre melk og har mer kjøtt.

Den har et rolig og godt lynne, er lett å temme og er kjent for gode moregenskaper. Kystgeita anses som å være viktig del av norsk kulturarv og historie. Geiterasen har tradisjonelt vært holdt for kjøttproduksjon og har vært lite blandet med den vanlige norske melkegeita, noe som gjør den spesiell. Den er tøff, stødig og trives i bratte bakker, ruskevær og salt sjøluft. (Kilde: Kystlgeitlaget.com)

Bogstad gård etablerte i 2016 den første geitestammen på Østlandet, og det er derfra Bodil og Lasse har hentet de fleste av sine kystgeiter.  Det er nok bra for geitene med tidligere opphold i Oslo. For om Sørlibakken kan skilte med både bratte bakker og ruskevær, er det vel lite av salt sjøluft.

Kystgeitene går ute hele året, men de må kunne søke ly på et egnet sted. Under låven er det både tørt og lunt, og i låven er et eget rom snart klart til bruk.

Bodil forteller at de har boret etter vann og på den måten sikret vanntilgangen. Siden småbruket ennå er uten strømtilkobling, blir det en solcellepakke før vinteren. Denne skal drifte strøm til både å holde vannet uten frost og strøm til gjerdene. Om det blir en snørik vinter, vil de måtte sette strømgjerder på toppen av dagens gjerder. Ellers kan det raskt bli en geiteflokk på vandring i Hedalen.

Sosiale dyr

Geiter er sosiale dyr, og Vesleguban kastrat er med som selskapsdame for Trollius. Trollius kan av naturlige grunner ikke kan bo sammen med damene ennå. Senere i høst er planen at Trollius skal få besøke seks av geitene og forhåpentligvis kommer det da 12 killinger til våren.

Kystgeitene blir brukt til kjøttproduksjon, og vanlig slaktealder er 3-4 år, forteller Bodil. Geitene i Sørlibakken er fra et halvt til tre år, og det er derfor ikke noen plan om slakting neste år. Geitene er også gode beitedyr.

Geitene er utrolig sosiale, og siden Trollius har bodd på en besøksgård for barnehagebarn og skoleelever i Oslo, er han nok kanskje også mer sosial enn de fleste. Bodil sier: «Så fort vi beveger oss ut av huset, oppdager Trollius dette og setter i gang å mekre i håp om prat og kos»

Om geitene er sosiale, er de ikke videre opptatt av sosial velferd. Alle geiteflokker har et tydelig hierarki og i Sørlibakken er Helga sjefsgeita. Helga er 3 år, flokkens eldste og har med seg datteren Marianne. Da Helga ikke får mel fra bøtta akkurat da hun tenker, hopper hun resolutt opp på Bodil.

De større geitene tar også rennefart ved matfatet og dytter de mindre unna. En av de andre geitene utfordrer åpenbart Helgas lederrolle. Bodil forteller at den geita kommer fra en annen flokk, en lederfamilie, og nok mener hun burde vært flokkens sjef. Så kan vi jo selv filosofere på om geiteatferden har noen felles trekk med menneskelig atferd i dagens samfunn.

Planlegging og arbeid over tid

Selv om Bodil har drømt om geiter i lang tid, og de har planlagt nøye, har hun i løpet av sommeren innsett at det er mer arbeid å både planlegge for og ivareta geitene, enn de trodde. Å klargjøre området er allerede nevnt, i tillegg har de brukt tid på å lære om geitehold.

Første utfordring etter hjemkomsten var da de skulle øremerke geitene. Dette ble gjort i dyrehengeren før de slapp dem løs i deres nye hjem. De to første godtok øremerking lydløst, men etter det ble det litt vræl og krumspring. Under vårt besøk ser det ikke ut som at geitene bærer noe nag for den tidligere ørepiercingen.

Nå står vaksinering for tur, men først må fjøsrommet blir klart. Bodil sier: «Det kan blir dyrt å ha veterinærene til å jakte på geit på jordet for å få satt vaksinen». «Når en har dyr, er også bekymring for sykdom en del av hverdagen, og det vil være fint om vi er godt kjent med geitene før de opplever sykdom», fortsetter hun.

Det er moro at det er liv på småbruket igjen. At noen har en drøm og tørr å satse på noe litt utenom det vanlig, er viktig for Hedalen og Sør-Aurdal. Bodil og Lasse er et godt eksempel på dette.

Geitene eller dyrehold har vært et ønske fra Bodil fra før de kjøpte småbruket, mens Lasse understreker den praktiske siden:«Vi må jo bruke plassen til noe, nå når vi har den.»  

Og sammen viser de et engasjement, pågangsmot og vilje som det står stor respekt av. Hedalen.no erfarte på sitt korte besøk at på samme måte som deres nye eiere, har geitene også engasjement, pågangsmot og vilje. Vi ønsker både tobeinte og firbeinte lykke til!