Ord og uttrykk fra Det gamle testamentet

YTRING:

2 – MANNA

2. Mos.16.  Manna. «Det kom som manna fra himmelen». Da kommer det veldig uventet og vel tiltrengt.

Og vel tiltrengt var det da Moses førte israelittene gjennom ørkenen – helt fra Egypt – og ned hele Sinai-halvøya og opp igjen – for de fikk ikke gå gjennom Filister-landet og ikke gjennom landet til to andre konger heller – så de gikk veldig lange omveier før de kom til Jeriko for å innta Kanaans land. Det tok jo 40 år.

Men underveis måtte de jo ha mat. Og det hadde de sikkert, med alt det feet de hadde med seg. Men brød? Vann og brød må man jo ha. Vann fikk de jo da Moses slo på klippen – men brød?

Da kontaktet Moses Vårherre – (han hadde jo god kontakt med ham hele veien – nesten, helt til han blir oppsagt.) Folket klagde for folket trengte brød. Det var tross alt «600 000 pluss kvinner og barn» ved starten, og de måtte ha brød. Nå er de omtrent halvveis ned i Sinai-ørkenen på vei nedover. De har jo ikke gått så veldig langt heller – for her går det visst litt sakte.

Moses blir lei av all klagingen etter brød. Så han tok i bruk sine gode kontakter oppover. Og det ga resultat:

«Da duggen gikk bort, fikk de se et fint, kornet lag bortover ørkenen. Det var som fint rim på marken.»

Dette bakte de brød av. Og de kalte det for manna. Men siden det smeltet i sola, måtte de sanke det tidlig på morgenen, før sola begynte å brenne. Og ikke kunne de sanke mer enn det de brukte heller – for ellers ble det uspiselig. Alle sanket det de trengte. Ikke mer enn det. På den måten fikk de brød. Og manna spiste de alle de 40 årene de gikk i ørkenen.

Hvis man går ut i bærskogen nå, møtes et tilsvarende bilde: Skogs-bunnen er full av funklende røde, store tyttebær som skinner i sola. Det er så mye at det ser ut som om de er strødd ovenfra.

De er i hvert fall avhengige av det som kommer ovenfra. Vår manna fra himmelen?  Ikke veldig tiltrengt, og slett ikke uventet, men et godt tilskudd til husholdningen. Vi sanket det vi trengte, bare litt mer – for det kan jo fryses.

Solveiglie1@gmail.com