Bedre enn budsjett – store investeringer venter

Sør-Aurdal kommune ligger an til et bedre økonomisk resultat i 2026 enn kommunestyret vedtok i budsjettet. Prognosen etter andre tertial viser et netto driftsresultat på rundt 1,9 millioner kroner. Det tilsvarer 0,5 prosent av brutto driftsinntekter – fortsatt klart under kommunens måltall på 1,75 prosent. Samtidig står kommunen foran betydelige investeringer og økt lånebehov.

Kommunedirektøren vurderer den økonomiske utviklingen som tilfredsstillende. Prognosen etter andre tertial er et samlet mindreforbruk på rundt 1,8 millioner kroner ved årets slutt.

Tjenesteområdene samlet ligger an til et mindreforbruk på rundt 700 000 kroner.

– Det er fortsatt usikkerhet knyttet til blant annet sykefravær, behovet for vikarinnleie, tjenestebehov, renteutvikling, statlige tilskudd og uforutsette driftsutgifter, leser vi i saksframstillingen.

Nesten 1,8 millioner bedre enn budsjettet

I budsjettet var netto driftsresultat beregnet til rundt 239 000 kroner. Den nye årsprognosen er rundt 1,9 millioner kroner. Det er en forbedring på nær 1,8 millioner kroner.

Netto driftsresultat viser hvor mye av kommunens løpende inntekter som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt.

Kommunestyret har vedtatt et måltall på 1,75 prosent av brutto driftsinntekter. I økonomiplanen anslås det at dette tilsvarer rundt 7 millioner kroner.

Kommunen omtaler selv 1,75 prosent som måltallet for sunn kommuneøkonomi.

Prognosen på 0,5 prosent er dermed en klar forbedring fra budsjettet, men fortsatt godt under måltallet.

To av tre økonomiske måltall under målet

Kommunestyret har vedtatt tre økonomiske måltall: Netto driftsresultat skal være 1,75 prosent av brutto driftsinntekter, disposisjonsfondet 10 prosent og netto lånegjeld maksimalt 75 prosent.

Tertialrapporten viser følgende for 2026:

Prognosen ligger dermed innenfor måltallet for lånegjeld, mens netto driftsresultat og disposisjonsfond ligger under de vedtatte måltallene.

Helse og omsorg går mot merforbruk

Det er betydelige forskjeller mellom tjenesteområdene.

Sentraladministrasjonen ligger an til et mindreforbruk på rundt 800 000 kroner, oppvekst og kultur rundt 200 000 kroner og samfunnsutvikling rundt 470 000 kroner.

Helse og omsorg ligger derimot an til et merforbruk på rundt 700 000 kroner. Kommunen viser blant annet til høyt sykefravær, økt bistandsbehov, høy vikarbruk og lavere statlige tilskudd.

Sykefraværet økte

For kommunen samlet var sykefraværet 9,69 prosent i andre tertial, mot 8,35 prosent i samme periode i 2025. Økningen skyldes hovedsakelig langtidsfravær.

Helse og omsorg hadde det høyeste sykefraværet, med 12,9 prosent. Oppvekst og kultur lå på 6,9 prosent og samfunnsutvikling på 4,8 prosent.

Det høye sykefraværet er samtidig én av flere årsaker kommunen oppgir til det forventede merforbruket i helse og omsorg.

Ekstra inntekter bidrar

Flere forhold bidrar til at årsprognosen er bedre enn budsjettet.

Kommunen regner blant annet med rundt 1,5 millioner kroner mer i integreringstilskudd enn budsjettert. Renteinntektene ventes å bli rundt 1,7 millioner kroner høyere enn budsjettert.

I motsatt retning trekker renteutgiftene. De ventes å bli rundt 2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Inntektene fra eiendomsskatt er samtidig anslått til rundt 170 000 kroner mindre enn budsjettert.

Skal investere for 34,2 millioner i 2027

Selv om resultatet for 2026 ligger an til å bli bedre enn budsjettert, står kommunen foran betydelige investeringer.

Den vedtatte økonomiplanen inneholder samlede investeringsutgifter på 34,2 millioner kroner i 2027. Av dette gjelder 33,2 millioner kroner investeringer i varige driftsmidler og én million kroner egenkapitalinnskudd i KLP.

Det er lagt opp til å bruke nær 29,6 millioner kroner i lån til investeringene.

Den klart største investeringen er Sør-Aurdal beredskapssenter, der det er satt av 28,2 millioner kroner i 2027.

I tillegg er det blant annet satt av 2 millioner kroner til vann og avløp, 1 million til septikanlegg, 500 000 kroner til beredskap og sikring av vannverk, 500 000 til personalrom ved Bagn skule, 300 000 til utstyr ved Sør-Aurdalsheimen, 250 000 til nye vann- og avløpstilkoblinger, 250 000 til snøfresere for kirkelig fellesråd og 200 000 kroner til carporter for hjemmetjenesten.

Ny ungdomsskole kommer i tillegg

I tillegg kommer kommunens egen finansiering av nye Sør-Aurdal ungdomsskole.

Disse merkostnadene ligger ikke inne i investeringsoversikten på 34,2 millioner kroner for 2027. Da økonomiplanen ble vedtatt, skrev kommunen at forsikringsoppgjøret ikke dekker hele oppbyggingen av uteområdet, og at merkostnader utover forsikringsoppgjøret må behandles som egen sak i kommunestyret.

Forsikringen dekker heller ikke kostnadene med å heve grunnen for å flomsikre den nye skolen.

Forprosjektet som kommunestyret vedtok i juni, har en kostnadsramme på 110 millioner kroner inklusive merverdiavgift. Etter kostnadene med å rive den flomskadde skolen er det anslått at rundt 102 millioner kroner av forsikringsrammen er tilgjengelig til gjenoppbyggingen.

Kommunen har samtidig anslått et lånebehov på rundt 10 millioner kroner.

Investeringer gir framtidige utgifter

Store lånefinansierte investeringer påvirker ikke bare gjelden. De gir også rente- og avdragsutgifter i årene som kommer.

Dette er særlig aktuelt når kommunen allerede forventer høyere renteutgifter enn budsjettert i 2026.

Formannskapet skal behandle tertialrapporten i sitt møte torsdag 24. september. Her finner du saksdokumentene.