Ester i Perserriket. Mer om da riket ble delt i to

YTRING:

Del 6 er om profetene som i stor grad advarte og delvis truet og ba folket om å være gudfryktige slik at ikke dette skulle hende. Men det hendte: Riket ble delt i to, og Jerusalem falt.

Det var jo kriger hele tiden. Assyrerriket var stort og truende og Israel, som var delt – takket være en noe ugudelig sønn av kong Salomo som ikke visste sitt folks beste Rehabeam, ble konge i Sør-riket, og Jeroboam som var litt mildere mot folkene sine, ble konge i Nord-riket. Men der var det veldig mye ugudelighet.

Konger i Nord-riket: Jeroboam, 930-910, Nadab, Akab, Asarja, Joram, Jehu, Joakas, Joasj, Jeroboam II, Sakarja, Sjallum, Menahem, Pekahja, Pekah, Hosea: 732-722.

Samaria faller i 721.

Konger i Sør-riket: Rehabeam 931-913, Josafat, Joram, Akasja, Joasj, Ussia, Jotam, Akas, Hiskia, Manasse (av Josefs ætt, han som falt i brønnen og som var årsaken til at jødene havnet som slaver i Egypt), Joakas, Joakim, Joakin og Sidkia: 597-587.

Alle disse kongene omtales i den store historien. Spennende historier.

Jerusalem faller i 587.

(Mange navn staves forskjellig i forskjellige bibler, dessuten har mange flere navn.)

«Noen konger gjorde det som var rett i Herrens øyne. Andre gjorde det som var ondt i Herrens øyne.» Det gjaldt omtrent annenhver. Moral og umoral gikk opp og ned avhengig av konge.

Profeter i Nord-riket: Akia, Iddo, Jehu, Elia, Elisja, Amos , Hosea.

Profeter i Sør-riket: Semaja, Asarja, Hanani, Jesaja, Mika, Sefanja, Hulda (eneste kvinne! Men det står ikke så mye om henne.), Habakkuk, Jeremia, Esekiel.

For å få litt oversikt over den delen av GT som ikke er historisk, men over profetiene, må man ha litt styr på konger og profeter.

I Nord-riket (Israel) var det avgudsdyrkelse, moralsk forfall, kongemord og mange ugudelige konger i de 200 årene Nord-riket eksisterte. 19 konger på 200 år.

I Sør-riket (Juda) var det litt annerledes. Her var det Davids dynasti som satt med makten. Det klarte seg i 136 år. Først ble det lydrike under Egypt, deretter under Babel. Nebukadnesar inntok Juda i 605. Jerusalem brant ned i 587.

Perserne tok alt i 539.

Men i Perserriket sitter Ester som ble jødisk dronning, hos kong Xerxes. Hun ble dronning etter at kongen kvittet seg med den forrige fordi hun ikke ville vise seg fram for noen høytstående embetsmenn på en fest i Susa. De fremste i hoffet og andre stormenn mente at dette kunne bli vanlig hos kvinner; å ikke adlyde sin herre. Derfor kvittet kong Xerxes seg med henne. «For alle menn må være herre i eget hus og tale sitt folks språk»

Men kongen ble mer glad i Ester enn i noen av sine andre hustruer. 

Hadde de visst at Ester var jøde, hadde de drept henne. Hun var av Benjamins stamme. (Sikkert etterkommere av de dansende jentene i Siljo.) Kongen sendte ut brev om jødeutryddelse til «fyrstene i landene fra India til Etiopia, ett hundre og tjuesju landskaper.» Men så viser det seg at Mordekai, som er Esters onkel og som har tatt seg av henne hele hennes liv fordi hun var foreldreløs, hadde en gang reddet to av kongens hoffmenn. Dette ville hun fortelle kongen slik at jødene kanskje kunne spares. Men en dronning gikk ikke inn til kongen uten å bli tilkalt. Men med fare for sitt eget liv, gikk hun likevel.

«Hva har du på hjertet dronning Ester, og hva er ditt ønske? Om det så er halvdelen av riket skal du få det». Som i folkeeventyrene. Ester ber kongen om å holde gjestebud dagen etter. I dette gjestebudet spør kong Xerxes Ester: «Hva er din bønn dronning Ester? Du skal få det du ber om! Og hva ditt ønske enn er, skal det bli oppfylt, om det så er halve riket». Her reddet Ester jødene. Det ble jublet høyt av glede i fryd og ære og mange av folkene i landet ga seg ut for å være jøder, av frykt for jødene, for nå ville jødene ha hevn. Jødene drepte alle sine motstandere. 750 000 ble drept. Bare i borgen Susa drepte de 500.

Denne hendelsen førte til at noen jøder den dag i dag feirer Purim hvert år.

Dette er i Xerxes dager, 485–565 f.Kr. På samme tid som profeten og stattholderen Nehemja levde. (Apropos: Sokrates ble født i 469 ca. i Aten.)

Nehemja har fått egen bok i GT. (16) Det er kanskje fordi at han har hellet med seg da han prøvde å bygge opp igjen murene rundt Jerusalem. Man måtte jo bygge murer rundt byen før man kunne bosette seg. Slik er det å ha fiender rundt seg på alle kanter. Han greide faktisk å bygge de murene rundt Jerusalem på 52 dager. Men det var med Vårherres hjelp. Jeg vet ikke helt hva den hjelpen bestod av – men han leste i hvert fall opp alle Moselovene for folk. Og det er ikke bare de ti bud, men 613 til. Det var masse regler. Det er fint vi lever i dette århundret.

Det er til å takke for.

Solveiglie1@gmail.com