Sykefraværet økte i Innlandet – tre Valdres-kommuner blant de fem høyeste

Det legemeldte sykefraværet i Innlandet økte til 6,0 prosent i andre kvartal 2026. I Valdres var forskjellene store. Øystre Slidre hadde høyest sykefravær i hele Innlandet, mens Sør-Aurdal hadde nedgang fra året før.

Det viser nye tall fra Nav. Opplysningene i denne artikkelen bygger på en pressemelding fra Nav Innlandet og statistikken som fulgte med.

Sykefraværet i Innlandet var 6,0 prosent i andre kvartal, mot 5,8 prosent i samme kvartal i 2025. Økningen var på 0,2 prosentpoeng. Målt som prosentvis endring var økningen 3,6 prosent.

Dermed var sykefraværet tilbake på samme nivå som i andre kvartal 2024. Ifølge Nav lå Innlandet på nivå med landsgjennomsnittet.

– Etter nedgangen vi så i 2025, har sykefraværet økt igjen. Selv om økningen er moderat, er nivået fortsatt høyt. Sykefraværet påvirker både den enkelte, arbeidsplassene og samfunnet som helhet, sier fylkesdirektør Bjørn Lien i Nav Innlandet.

Store forskjeller i Valdres

Tre av de seks Valdres-kommunene var blant de fem kommunene med høyest sykefravær i Innlandet. Øystre Slidre lå øverst med 7,5 prosent, mens Etnedal hadde 7,3 prosent og Sør-Aurdal 6,9 prosent.

Utviklingen det siste året var svært forskjellig. Sør-Aurdal gikk ned fra 7,2 til 6,9 prosent, mens Etnedal økte fra 6,0 til 7,3 prosent. Vang hadde den største prosentvise økningen i Valdres, fra 4,4 til 5,6 prosent.

Tallene gjelder legemeldt sykefravær. Endringen er Navs prosentvise beregning fra andre kvartal 2025 til andre kvartal 2026. Nav har brukt mer nøyaktige tall enn de avrundede sykefraværsprosentene som vises i tabellen. Derfor kan for eksempel Nord-Aurdal ha en liten nedgang selv om begge de avrundede tallene er 6,7 prosent.

Sør-Aurdal fortsatt over fylkesnivået

I Sør-Aurdal var sykefraværet 6,9 prosent. Det var 0,3 prosentpoeng lavere enn året før, men fortsatt 0,9 prosentpoeng over gjennomsnittet i Innlandet.

Antall tapte dagsverk på grunn av legemeldt sykefravær i Sør-Aurdal gikk samtidig ned fra 4 168 i andre kvartal 2025 til 4 049 i samme kvartal i 2026.

I hele Innlandet hadde Øystre Slidre høyest sykefravær med 7,5 prosent. Deretter fulgte Grue og Etnedal med 7,3 prosent, Nordre Land med 7,1 prosent og Sør-Aurdal med 6,9 prosent. Dovre hadde det laveste sykefraværet, med 4,0 prosent.

Forskjellen mellom Øystre Slidre og Dovre var 3,5 prosentpoeng.

– De store forskjellene mellom kommunene viser at lokale forhold har betydning. Det er viktig å lære av kommuner og virksomheter som lykkes med å holde sykefraværet nede, sier Lien.

Kvinner hadde betydelig høyere fravær

Kvinner hadde fortsatt vesentlig høyere sykefravær enn menn. I andre kvartal var sykefraværet blant kvinner i Innlandet 7,9 prosent, mot 7,7 prosent året før. Blant menn økte fraværet fra 4,2 til 4,4 prosent.

– Utviklingen viser at sykefravær fortsatt er en viktig utfordring i arbeidslivet. Det er behov for et fortsatt sterkt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, helsevesenet og Nav for å forebygge fravær og bidra til at flere kan stå i arbeid, sier Lien.

Helse- og sosialtjenestene på topp

Helse- og sosialtjenestene hadde det høyeste sykefraværet blant næringene i Innlandet, med 8,6 prosent. Deretter fulgte forretningsmessig tjenesteyting med 6,4 prosent og undervisning med 6,1 prosent.

Helse- og sosialtjenestene stod også for klart flest tapte dagsverk: 177 136 i andre kvartal. I undervisning gikk 46 130 dagsverk tapt.

– Helse- og omsorgssektoren er avgjørende for velferdssamfunnet. Når sykefraværet er høyt i denne sektoren, påvirker det både arbeidsmiljøet og tjenestene som innbyggerne mottar, sier Lien.

Høyest blant arbeidstakere mellom 60 og 64 år

Det høyeste sykefraværet ble registrert blant arbeidstakere i alderen 60–64 år. I denne gruppen var fraværet 7,1 prosent. Blant 55–59-åringene var det 6,6 prosent.

Lavest var fraværet blant arbeidstakere mellom 16 og 19 år, med 1,7 prosent.

Mer enn en halv million tapte dagsverk

Til sammen gikk 508 898 dagsverk tapt som følge av legemeldt sykefravær i Innlandet i andre kvartal 2026. Året før var tallet 489 725.

Det var en økning på 19 173 tapte dagsverk.

Kvinner stod for 308 699 av de tapte dagsverkene, mens menn stod for 200 199.

Av sykefraværstilfellene som ble avsluttet i kvartalet, hadde 62 prosent vart kortere enn én måned. Samtidig hadde 10,4 prosent vart i minst 26 uker. Tilfeller som fortsatt pågikk ved utgangen av kvartalet, var ikke med i denne varighetsberegningen.

– De lange sykefraværene står for en stor del av de tapte arbeidsdagene. Derfor er tidlig oppfølging og tilrettelegging avgjørende for å få flere tilbake i arbeid raskere, sier Lien.

Nye økonomiske insentiver for fastlegene

Det hører med til historien at takstsystemene for fastlegene fra 1. juli 2026 ble endret endret for å styrke arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær. Tanken er blant annet at legene skal få bedre betalt for tiden de bruker på å vurdere arbeidsevne, gradert sykmelding og mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Tidligere var taksten for sykmelding 26 kroner. Fra 1. juli ble honoraret redusert til 5 kroner ved full sykmelding. Samtidig ble det innført en ny takst på 20 kroner ved blant annet gradert og avventende sykmelding. Denne skal kombineres med 5-kronerstaksten, slik at honoraret knyttet til disse takstene blir 25 kroner.

Det ble også innført en takst på 124 kroner for dialog om tilrettelegging på arbeidsplassen. Fastlegen kan dessuten få 50 kroner for en helserelatert samtale om arbeid og jobbmestring når pasienten ikke blir sykmeldt.

Endringene og vilkårene for de enkelte takstene er nærmere beskrevet i Helsedirektoratets oversikt over takstendringene fra 1. juli 2026.

Vil styrke legenes «portvaktrolle»

Bakgrunnen for endringene er blant annet et ønske om å styrke fastlegenes rolle i arbeidet med å redusere sykefraværet.

Det finnes forskning som tyder på at økonomiske insentiver kan ha betydning for sykmeldingspraksisen. I 2025 publiserte Folkehelseinstituttet rapporten «Fastlegenes avlønningsform og insentiver: Konsekvenser for portvokterrollen».

Forskerne fant blant annet at pasienter hos næringsdrivende fastleger oftere ble sykmeldt enn pasienter hos fastlønnede fastleger. Blant næringsdrivende fastleger fant forskerne også en tydelig sammenheng mellom høyere inntjening og hyppigere sykmelding.

Forskerne peker på at næringsdrivende fastleger som har mange og korte konsultasjoner, kan tjene mer. Samtidig kan det ta mer tid å diskutere alternativer med en pasient som ønsker sykmelding enn å skrive sykmeldingen.

FHI understreker at resultatene viser sammenhenger. Det kan ikke utelukkes at andre faktorer påvirker resultatene, og funnene kan derfor ikke brukes som bevis for at avlønningsformen i seg selv fører til mer sykmelding.

Gradert sykmelding skal vurderes

Gradert sykmelding er hovedregelen når en sykmeldt kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver eller andre oppgaver etter tilrettelegging. Som en del av arbeidet med å redusere sykefraværet skal det legges større vekt på å vurdere arbeidsevne og muligheten for at den sykmeldte kan være helt eller delvis i arbeid.

De økonomiske insentivene innebærer ikke at legen får en bonus dersom sykefraværet blant egne pasienter går ned. Det er arbeidet legen gjør i den enkelte konsultasjonen og hvilken takst vilkårene gir adgang til å bruke, som honoreres forskjellig.

Vet ennå ikke om tiltaket virker

Det er foreløpig for tidlig å slå fast om de nye økonomiske insentivene fører til lavere sykefravær. Takstendringene trådte først i kraft 1. juli 2026.

Det vi foreløpig kan slå fast, er derfor at myndighetene har endret finansieringen for å gi fastlegene sterkere økonomiske insentiver til å bruke tid på arbeidsevne, tilrettelegging og alternativer til full sykmelding.

Om dette faktisk vil bidra til å redusere det legemeldte sykefraværet, vil først kunne bli vurdert når ordningen har virket en tid.