Satellittinternett kan være et alternativ der fiber og mobilnett ikke når fram

Det finnes områder i Sør-Aurdal der mobildekningen er dårlig. For enkelte boliger, hytter og støler kan også muligheten for å få lagt inn fiber være begrenset.

Der fiber er tilgjengelig til en akseptabel kostnad, vil dette normalt være førstevalget for en fast internettforbindelse. Fiber gir som regel høy og stabil nettfart og kort forsinkelse.

Men hva gjør man på steder der fiber ikke er tilgjengelig og mobilnettet heller ikke gir tilfredsstillende dekning?

Satellittbasert internett kan være ett alternativ. En av tjenestene som er tilgjengelig i Norge, er Starlink.

Hedalen.no ønsker ikke å anbefale en bestemt leverandør, men å rette oppmerksomheten mot en teknologi som kan være aktuell der de vanlige løsningene ikke strekker til.

Mobildekningen har vært tema i Sør-Aurdal

Problemer med mobilnettet er ikke ukjent i Sør-Aurdal.

I juni 2025 hadde kommunen møte med Telenor om mobilnettet. Bakgrunnen var blant annet hyppige utfall av mobilnettet sør i kommunen, spesielt i Begnadalen.

Telenor opplyste at 95 prosent av basestasjonene i kommunen var oppgradert til 5G, og at selskapet hadde investert 10–12 millioner kroner for å bedre kapasiteten.

5G er den nyeste generasjonen mobilnett og kan blant annet gi høyere nettfart og større kapasitet enn eldre mobilnett. At en basestasjon har 5G, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at alle områder rundt den har god dekning. Akkurat dette vet hedøler en god del om.

Telenor opplyste også at selskapet, etter flere henvendelser fra innbyggere og hyttefolk, skulle gjennomgå mobildekningen i Sør-Aurdal. På det tidspunktet var det ikke besluttet å bygge nye basestasjoner.

Internett via satellitter

Starlink skiller seg fra mobilt bredbånd ved at internettforbindelsen ikke går via en mobilmast.

En antenne hos brukeren kommuniserer i stedet med satellitter som går i lav bane rundt jorda. Antennen er koblet til en ruter som gir trådløst nett – Wi-Fi – i boligen eller på hytta.

Wi-Fi er det lokale trådløse nettet som telefoner, nettbrett, PC-er og andre enheter kobler seg til. Selve forbindelsen videre ut på internett kommer i dette tilfellet fra satellittene.

Det betyr at man ikke er avhengig av å ha en mobilmast i nærheten.

Antennen må «se» en stor del av himmelen

Satellittforbindelsen stiller andre krav enn fiber og mobilnett. Starlink-antennen trenger uhindret sikt over en tilstrekkelig stor del av himmelen for å kunne følge satellittene.

Trær, bygninger og terreng som kommer inn i antennens synsfelt, kan blokkere forbindelsen og føre til avbrudd.

Dette kan være særlig relevant i Sør-Aurdal, der mange boliger og hytter ligger i skogsterreng eller med åser og fjell omkring.

På åpne steder kan forutsetningene være bedre, men hvordan forbindelsen fungerer på den enkelte eiendommen, må vurderes konkret.

Starlink har en app som kan brukes til å undersøke mulige hindringer før antennen monteres.

Hvor stor nettfart kan man få?

Ifølge Starlinks tekniske spesifikasjoner opplever brukerne typisk en nettfart ved nedlasting på mellom 45 og 280 Mbit/s. Flertallet av brukerne får ifølge selskapet mer enn 100 Mbit/s.

Ved opplasting oppgis den typiske nettfarten til mellom 10 og 30 Mbit/s.

Mbit/s – megabit per sekund – er et mål på hvor raskt data overføres. Jo høyere tallet er, desto større datamengder kan forbindelsen normalt håndtere på kort tid.

En nettfart på 100 Mbit/s vil for eksempel normalt være mer enn tilstrekkelig til vanlig nettsurfing, strømming av TV og video og videomøter, også med flere enheter i bruk samtidig.

Starlink understreker at de oppgitte hastighetene ikke er garantert. Ytelsen kan blant annet variere med sted, tidspunkt, abonnement og hvor stor belastningen på nettet er.

En annen egenskap er forsinkelse, ofte kalt latency. Det er tiden det tar for data å sendes gjennom nettet og for svar å begynne å komme tilbake.

Starlink oppgir vanligvis en forsinkelse på 25–60 millisekunder på land. Ett millisekund er ett tusendels sekund.

Lav forsinkelse er særlig viktig ved blant annet videosamtaler og nettspill. Fiber har normalt svært lav forsinkelse og en stabil forbindelse.

Satellittinternett er derfor først og fremst interessant der fiber ikke er tilgjengelig og mobilt bredbånd heller ikke gir en tilfredsstillende forbindelse.

Mobilen kan brukes selv om mobilnettet mangler

En interessant mulighet er at en mobiltelefon kan kobles til Starlink via Wi-Fi selv på et sted der telefonen ikke har kontakt med en mobilmast.

Da kan vanlige internettjenester som e-post, nettsider, Messenger og andre meldingstjenester brukes.

Det kan også være mulig å ringe og sende SMS med det vanlige mobilnummeret ved hjelp av Wi-Fi-tale, dersom telefonen og mobilabonnementet støtter dette.

Telenor opplyser om Wi-Fi-tale at man ikke trenger taledekning for å ringe eller sende SMS – bare tilgang til Wi-Fi. Bredbåndsforbindelsen trenger heller ikke å være levert av Telenor.

Ved Wi-Fi-tale blir samtalen sendt som data gjennom internettforbindelsen i stedet for via den nærmeste mobilmasten.

Det betyr at en internettforbindelse via satellitt også kan gi mulighet for vanlig mobiltelefoni på steder uten ordinær mobildekning.

Kan også brukes på hytter uten strømnett

Starlink har også en mindre og transportabel utgave som heter Starlink Mini.

Den har innebygd Wi-Fi og lavere strømforbruk enn det ordinære utstyret.

Det kan gjøre satellittinternett aktuelt også på enkelte hytter og støler som ikke er koblet til strømnettet.

Utstyret trenger strøm for å fungere. Med tilstrekkelig batterikapasitet og for eksempel solcelleanlegg kan det imidlertid drives også på steder uten strømnett.

Hvor praktisk dette er, vil blant annet avhenge av batterikapasitet, solforhold, temperatur og hvor mange timer internettforbindelsen skal være i bruk.

På ei hytte uten strøm kan det derfor være aktuelt å slå på satellittforbindelsen bare når den skal brukes.

Har du prøvd Starlink i Sør-Aurdal?

Hedalen.no ønsker å finne ut hvordan satellittinternett faktisk fungerer under lokale forhold.

Vi vil derfor gjerne høre fra lesere i Sør-Aurdal som har prøvd Starlink eller andre satellittbaserte internettløsninger.

Hvor bruker du systemet? Hvordan fungerer det i skog og kupert terreng? Opplever du brudd? Hvilken nettfart får du? Hvordan fungerer forbindelsen om vinteren – og er du fornøyd sammenlignet med alternativene du hadde?

Vi er også interessert i erfaringer fra hytter og støler uten strømnett, der satellittutstyret drives med batteri og solceller.

Og dersom noen bruker satellittinternett som sin faste internettforbindelse hjemme fordi fiber eller tilfredsstillende mobilt bredbånd ikke er tilgjengelig, vil vi særlig gjerne høre om erfaringene deres.

E-post: redaksjonen@hedalen.no