Åpning av Hedalen Mølle lørdag 29. august

Publisert av Miriam Haugen 03.09.2026. Sist oppdatert 02.09.2026.

Lørdag 29. august inviterte Bautahaugen samlinger og Valdresmusea til åpen dag i anledning åpning av den nyrestaurerte Mølla.

Arrangementet ble innledet av styreleder i Bautahaugen samlinger, Tor Anders Perlestenbakken, som sa følgende:

«I går mottok vi alle det triste budskap at vår alles kjære Kong Harald gikk bort. I dialog med ordfører, Statsforvalter og Valdresmusea, har vi i Bautahaugen samlinger funnet det riktig å gjennomføre åpningen av Hedalen Mølle i verdighet og respekt for minnene etter Hans Majestet Kong Harald og med medfølelse til den øvrige kongefamilie.»

De oppmøte sang så Kongesangen før 1 minutts stillhet.

Møllas historie

Mølla ble opprinnelig oppført i Moafossen ved Storrustemoen og er første gang omtalt i takstdokumenter fra 1768. I 1904 ble den flyttet til sin nåværende plass av Gudbrand Lia og var i drift for hele Hedalen fram til 1965. Særlig under krigsårene hadde mølla stor betydning for bygdas matforsyning.

Mølla ble drevet av Nils Huset (1925–1946) og senere Johan Gjermundplass fram til 1965. I 1978 testamenterte han mølla til Hedalen Bygdesamling, i dag Bautahaugen Samlinger og en del av Valdresmusea.

Gjennom et omfattende restaureringsarbeid utført av den frivillige Møllegruppa i perioden 2011–2026 er mølla igjen satt i full driftbar stand.

Omfattende arbeid av Møllegruppa

Rønnaug Sørlie tok oss gjennom arbeidet som er lagt ned over 15 år. Veien har vært lang fra den første søknad ble sendt i 2011. Målet var å kunne male korn på Mølla igjen. Hun forteller at det har vært mange oppturer og nedturer, og at de første 400 000 kronene de fikk, måtte brukes for å redde Mølla fra å ramle i elva.

Rønnaug Sørlie fortalte om arbeidet i Møllegruppa

Møllegruppa har bestått av Nils Garli, Helge Nordby, Harald Arne Haugen, Halstein Nerby og Rønnaug Sørlie. Arild Bjørnstad og Gudbrand Lia deltok også i arbeidet, men begge har dessverre gått bort i løpet av prosjektperioden. Jon Gudbrand Bjørnstad har senere kommet til i gruppa, og sammen med Kent Hømanberg har han bidratt betydelig i restaureringsarbeidet

En grundig tilstandsrapport ble utarbeidet av kvalifisert personell og har vært førende for arbeidet som er gjort, og det ligger mengder av frivillige arbeidstimer bak restaureringen og åpningen. Møllegruppa har søkt om, og fått innvilget, økonomisk støtte fra Kulturminnefondet, Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen UNI, Møllehistorisk forening og Kulturdepartementet.

Åpningstale av ordfører

Ordfører Marit Hougsrud sto deretter for den formelle åpningen av Mølla. I åpningstalen trakk hun fram at arrangementet var en fin måte både å vise respekt for og minnes Hans Majestet Kong Harald på. Hun understreket også at restaureringen av mølla handler om å ta vare på en viktig del av lokalhistorien for kommende generasjoner. Samtidig løftet hun fram betydningen av frivillig innsats og hva frivilligheten kan utrette.

Mølla i drift

Alle frammøtte fikk deretter mulighet til å se Møllerens arbeid i praksis. Møller for dagen var Jon Gudbrand Bjørnstad, med hjelpere Kent Hømandberg og Espen Lia. De var spente før demonstrasjon om alt kom til å gå som planlagt, det er ikke bare bare å få i gang historisk utstyr.

Første trinn er å røste (tørke kornet). Dette skjer i en stor jernbeholder som dreier rundt med vedfyrt varme under. Kornet bør tørke i 3 timer, men under arrangementet ble det hurtigtørking, og dermed ikke helt samme kvalitet på ferdig produkt som da Mølla var i ordinær drift.

Kornet ble deretter flyttet til rensemaskinen for avskalling. Rensemaskinen drives ved hjelp av manuell sveiv.

Siste trinn er maling av korn til mel. Siden hele prosessen ble gjennomført på kort tid, visste det seg at kornet kanskje ikke var helt klart for å males. Tor Anders Perlestenbakken forteller at det ble mel til slutt, men nok mer sammalt enn planen var.

*Tørket og avskallet korn helles i trakt mot kvernstein*

Hilsningstaler

Etter demonstrasjonen var det flere hilsningstaler.

Arne Erik Fønhus representerte Valdresmusea, og han vektla det store frivillige engasjementet. Han treffer mange museumsvenner fra andre deler av Norge, og hører ofte: «Sjå til Valdres» om det frivillige arbeidet.

Statsforvalteren ved Sissel Tørud slo fast at Mølla nok ikke blir av beredskapsmessig betydning, men påpekte, i likhet med flere andre, verdien av å ta vare på historien og føre kunnskapen videre.

Simen Bjørgen representerte Kulturminnefondet og han vektla ordene: Kunnskap – fortelling – identitet for generasjonene som kommer.

*Øyvind Breen fra Møllehistorisk forening*

Møllehistorisk forening var representert ved Øyvind Breen. Han besøkte Mølla første gangen på 80- tallet sammen med sin bror Svein Breen, som bodde i Hedalen.

Møllehistorisk forenings formål er å arbeide for restaurering og bevaring av møller/bekkekverner, samt bevaring av enkelte maskiner, gjenstander og teknisk utstyr som har vært i bruk i møller. Foreningen arbeider også for at det kan bli drevet forskning med sikte på å få skrevet møllehistorie i Norge, samt medvirke til alminnelig opplysning om de tilhørende tekniske og kulturhistoriske forhold.

Øyvind kom med mange artige fakta om mølledrift, deriblant litt om korntrygd. Korntrygd var en ordning som ble innført gjennom lov om landets kornforsyning i 1928, og skulle bidra til å trygge landets kornproduksjon og matberedskap. Historiske data knyttet til korntrygd viser at det i 1951 ble malt 54 tonn korn på Mølla. Dette var da lokalt dyrket korn som bønder kom til Mølla med og fikk malt til eget bruk.

Veien videre

Bautahaugen Samlinger ønsker, i samarbeid med frivillige krefter, å gjøre Hedalen Mølle til en aktiv arena for kulturhistorisk formidling. Målet er å videreføre kunnskap om møllas historie og betydning til kommende generasjoner og allmennheten.

En viktig ambisjon er å arrangere en årlig åpen dag der mølla demonstreres i drift, med maling av korn til mel slik det ble gjort tidligere.

Takk fra Bautahaugen samlinger

Tor Anders Perlestenbakken avsluttet dagen på vegne av Bautahaugen samlinger med å takke alle bidragsytere og spesielt prosjektgruppa. Han nevnte også Bautahaugens venner som stiller opp på alle arrangement og under åpningen sørget for vafler og kaffe.