SAE har høy nettleie – men effektiviteten har blitt bedre

Sør-Aurdal Energi (SAE) har høy nettleie sammenlignet med mange andre nettselskaper. Samtidig viser RMEs beregninger at SAE fortsatt ligger relativt lavt i sammenligningen av nettselskapenes kostnadseffektivitet – selv om resultatet har blitt betydelig bedre de siste årene.

Det er viktig å skille mellom de to forholdene. Høy nettleie og lav score i effektivitetsmålingen er ikke det samme. RMEs måling kan derfor ikke alene forklare hvorfor SAE-kundene betaler mye i nettleie.

Niende høyest i 2025

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) publiserer nettleiestatistikk som gjør det mulig å sammenligne nettkostnadene hos nettselskapene etter samme forutsetninger.

For en enebolig med et årsforbruk på 20 000 kWh hadde SAE i 2025 den niende høyeste nettkostnaden blant selskapene i tabellen.

RME beregnet SAEs nettkostnad til 49,11 øre/kWh, uten elavgift og merverdiavgift, men med Enova-avgiften.

Hva måler RME?

Nettselskapene har monopol i sine områder. Derfor regulerer RME hvor store inntekter selskapene kan hente fra nettvirksomheten.

RME fastsetter en årlig individuell inntektsramme for hvert nettselskap.

Som en del av reguleringen sammenligner RME kostnadene i nettselskapene med oppgavene de utfører.

Det tas blant annet hensyn til hvor mye høyspentnett selskapet har, hvor mange nettstasjoner og abonnenter det betjener, og geografiske og klimatiske forhold.

Et resultat rundt 100 prosent innebærer i denne modellen at selskapet vurderes som kostnadseffektivt sammenlignet med selskapene det måles mot.

SAE har forbedret resultatet

RMEs inntektsrammedata viser denne utviklingen for SAE etter korrigering for rammevilkår og kalibrering:

*2026-tallet er fra RMEs beregninger i forbindelse med varslet inntektsramme. Endelig inntektsramme fastsettes senere.

Resultatet har altså økt fra 71,6 til 84 prosent på fire beregningsår. SAE ligger likevel fortsatt relativt lavt sammenlignet med mange andre nettselskaper.

En score på 84 prosent betyr ikke at SAE uten videre kunne redusert kostnadene med 16 prosent. Beregningen er en del av RMEs reguleringsmodell, ikke en fasit på hvor store kostnader selskapet kunne ha spart.

Høy nettleie betyr heller ikke nødvendigvis lav kostnadseffektivitet.

Flere andre mindre nettselskaper med høy nettleie kommer bedre ut enn SAE i RMEs beregninger. Blant dem er Vang Energiverk med 89,6 prosent og Indre Hordaland Kraftnett med 98,9 prosent.

– Kostnadene deles på få kunder

Daglig leder i SAE, Nils Martin Sætrang, peker på spredt bosetting og mye strømnett per kunde som en viktig forklaring på den høye nettleien.

– Det korte svaret er at kostnadene med driften av nettet deles på et begrenset antall kunder. Omfanget av nett og oppgaver er større per kunde hos oss av naturgitte årsaker, slik som for eksempel svært spredt bosetting, sier han.

Sætrang opplyser at SAE har rundt 3 400 kunder fordelt over et stort geografisk område.

Sætrang mener også at RMEs effektivitetsberegning for 2026 må ses i lys av at den bygger på kostnadstall fra 2024. Han viser blant annet til kostnader etter ekstremværene «Black Friday» og «Hans», og sier at beregningen ennå ikke fanger opp kostnadsbesparelser etter nedbemanning.

Mye nett og store investeringer

SAE har gjennom mange år fornyet og oppgradert strømnettet.

Selskapet har tidligere pekt på at det har mye kapital bundet i nettanlegg per kunde sammenlignet med selskaper det er naturlig å sammenligne med.

Investeringer i strømnettet inngår i nettselskapets kostnadsgrunnlag og kan påvirke inntektsrammen og kostnadene over mange år, blant annet gjennom avskrivninger og avkastning på investert kapital.

Når disse kostnadene skal fordeles på relativt få kunder, kan det bidra til høy nettleie.

Det betyr ikke at investeringene har vært unødvendige. Et robust og sikkert strømnett krever både vedlikehold og fornyelse.

Støtte har tidligere redusert nettleien

SAE-kundene fikk i 2025 3,47 millioner kroner gjennom den statlige ordningen for utjevning av nettleie.

Pengene ble brukt til å redusere energileddet med 11,91 øre/kWh inkludert merverdiavgift fra april til desember.

Denne støtteordningen er nå avviklet.

SAE fikk også 784 000 kroner i såkalte flaskehalsmidler i 2025. I første halvår 2026 var utbetalingen null.

Flaskehalsmidlene har bidratt til å redusere hvor mye SAE må hente inn gjennom nettleien. Når slike inntekter faller bort, kan det isolert sett gi behov for å hente inn mer fra kundene.

Flaskehalsmidlene må ikke forveksles med den statlige ordningen for nettleieutjevning. Det er to forskjellige ordninger.

Øker nettleien fra september

Fra 1. september øker SAE energileddet med 5 øre/kWh inkludert merverdiavgift.

Selskapet har forklart økningen med blant annet bortfall av flaskehalsmidler, høyere kostnader i regionalnettet, dyrere nettap, økt eiendomsskatt og generell prisvekst.

Nettap er strøm som går tapt som varme når elektrisitet transporteres gjennom strømnettet. Nettselskapet må kjøpe inn strøm for å dekke dette tapet, og kostnaden inngår i nettleien.

Bildet er sammensatt: SAE har få kunder fordelt over et stort nett, betydelige investeringer og krevende rammevilkår. Samtidig viser RMEs beregninger at selskapet fortsatt ligger relativt lavt i effektivitetsmålingen – selv om resultatet har blitt klart bedre de siste årene.

Forslag om utjevning falt i Stortinget

De store forskjellene i nettleie har også vært behandlet i Stortinget.

I mars 2026 foreslo stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) at regjeringen skulle utrede en ny, brukerfinansiert ordning for å utjevne nettleien.

Tanken var at alle nettkunder skulle bidra med et mindre beløp til en nasjonal pott. Pengene skulle brukes til å redusere nettleien i områder der nettkostnadene er særlig høye.

Da saken ble behandlet i energi- og miljøkomiteen, fremmet SV, Senterpartiet og MDG forslag om at regjeringen skulle utrede en slik ordning og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Stortinget stemte over forslaget 26. mai 2026. Forslaget fikk ikke flertall.

Dermed ble det ikke vedtatt å be regjeringen utrede den foreslåtte brukerfinansierte utjevningsordningen.