Daniel og skriften på veggen

YTRING:

Del 2:

Vårherre var heller ikke nådig mot Moses, han som hadde gjort alt for å få israelittene ut av egyptisk fangenskap og hadde god kontakt med Vårherre hele veien.

Det er mye jeg ikke forstår og som kan tolkes på mange måter, men hvorfor i all verden kunne ikke Moses sjøl få komme inn i Kanaan? Han som hadde ført alle folkene gjennom hele Sinai-ørkenen og skaffet folk både vaktler, manna og vann.

Så mange var det: 600 000 «foruten kvinner og barn» for kvinner og barn de telles jo ikke i denne sammenhengen. Da kan man jo tenke seg folkeforsamlingen – i ørkenen i mørke – og med Moses. I 40 år. Det som lyste opp tilværelsen deres, var at Vårherre sendte en lyssøyle ned om natten slik at de så hvor de skulle gå. Og en røyksky om dagen så ingen skulle se hvor de gikk.

Men hvorfor kom ikke Moses inn i Kanaan? OK. Han var sliten og gammel, han hadde hatt ansvaret for folket i nesten 40 år. Men han gjorde en feil: Han skulle TALE til klippen og ikke SLÅ på den, slik at det kom vann. Han SLO på klippen første gang, og han SLO på klippen andre gangen også. Men da hadde de gått så langt som omtrent man kan sykle på tre timer. Hvor urimelig var ikke Vårherre her? Kanskje det er slik at vi må lytte mer. Har vi noe å lære her? Hvorfor kom ikke Moses inn i Kanaan?

Vårherre hadde det med å lukke morsliv. Først lukket han Saras morsliv – og det så lenge at hun ble skikkelig gammel før hun fikk Isak. Hvorfor gjorde han det? Kanskje det var for å vise sjalusi. Sara var jo sjalu på sin medhustru som allerede hadde fått en sønn – Ismael – med Abraham, for det var jo bare sønner som gjaldt. Og da hun endelig fikk Isak – holdt Abraham på å ofre ham på bålet. Men Vårherre stanset ham. Det var lurt. For ellers hadde Bibelen vært veldig tynn.

Men Abraham, som nesten alle er i slekt med, «solgte» Sara i hvert fall to ganger for å berge seg selv. Første gang var i Egypt hos Farao. For Sara var vakker, så Abraham sa at hun skulle si at hun var hans søster og ikke hans hustru – for hvis ikke – ville de slå ham i hjel og la Sara leve. «Jeg ber deg, si at du er min søster, så det kan gå meg vel på grunn av deg, og mitt liv kan bli spart for din skyld».

Andre gangen var de i Gerar (sør i Gasa) hos filisterkongen. Samme leksa. Samme leksa mange ganger. For han sier:» Slik må du vise din kjærlighet til meg: På hvert sted vi kommer, må du si om meg: Han er min bror!» Men saken er også den, at han lyver ikke helt heller. For de gikk ikke utenfor familien for å finne seg hustruer. (Mange) Sara og Abraham hadde samme far, men ikke samme mor.

Hadde ikke Vårherre og Sara berget Abraham fra alle farer, så hadde de ikke fått Isak som ble far til Jakob.

Med to medhustruer (i hvert fall) fikk Jakob 12 sønner som danner grunnlaget for hele GT. Og med Rakel – som han elsket – fikk han Benjamin og Josef. Benjamin kan man si litt av hvert om – men Josef havnet jo i brønnen og ble «solgt» til Egypt. Der slo han seg opp på kornhandel – fordi det var 7 gode år og 7 dårlige år, og i de dårlige årene solgte han alt han kunne og ble Faraos neste. Og til slutt fikk han hele familien sin fra Kanaan – til Egypt. Og der ble de – i over 400 år.

Men da kom Moses. Da gikk de i ørkenen i 40 år x 2. Det ble strafferunde fordi Vårherre var så misfornøyd med dem, så han straffet dem med en runde til. Men det var før de inntok Kanaan Da de endelig var ferdige med å gå, og gikk inn i Jeriko, så murene falt, var det nok ingen igjen i den generasjonen som var med fra Egypt. Men masse etterkommere.

Isak var jo far til Jakob som sov i ørkenen med en stein under hodet da han skulle til onkelen sin, Laban, for å finne seg hustru. Og der måtte han bli i 7 x 7 x 7 år – for å få Rakel som han elsket, men først fikk han søsteren til Rakel, Lea.

Både Askeladden og Solveig i Per Gynt ventet i sju lange og sju breie. Men Jakob var nok først.

«Hvorfor gråter du Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Er ditt hjerte full av sorg? Er ikke jeg mer for deg enn 10 sønner?»  Elkana er min helt!  Det var vel ikke så mange menn som kunne si noe slikt i den tiden hvor det bare gjaldt å få sønner.

Vårherre hadde lukket hennes morsliv også, ikke bare Saras. Men – så fikk Hanna etter mye bønn – Samuel som salvet Saul som ble den første kongen i Israel etter at de ikke hadde hatt konger, men bare dommere, og alle hadde gjort det de hadde lyst til. Det var fullt kaos. Det ble litt mindre kaos da Saul ble konge. Han ble forresten bestefar til kong Salomo, som alle har hørt om – og far til kong David – som står i marmor – i Firenze.

«Det er bedre å bo i en krok på taket enn å være i hus med en trettekjær kvinne.»  Kong Salomo kunne få sagt det. Han hadde sikkert dårlig erfaring.

Men Daniel er nok kanskje Gullgutten. Han satt ved Nebukadnesars bord i Babylon etter å ha blitt «bortført» etter at assyrerne tok Nord-riket og Babylon tok Sør-riket. Og han leste skriften på veggen: «Mene, mene tekel ufarsin». Oversatt som: »Du er fratatt ditt kongedømme og veid og funnet for lett». Men Daniel var ikke «bare en profet». Men han var også synsk. Men ikke så «synsk» som mange andre profeter – som må ha spist sopp. For de «så» syner som bare kan beskrives i Bibelen.

Og så bør man vel kanskje ikke glemme at Vårherre plantet regnbuen på jorden til minne om at det aldri skulle bli flom igjen slik han gjorde da Noa tok arken sin og berget familien sin pluss en mengde dyr. Hadde ikke Noa gjort det, hadde Bibelen bare vært en skapelseshistorie på 4 sider. Den regnbuen plantet han senest for tre dager siden. Så det blir nok ingen flom med det første. Det er mye visdom i GT.

Solveiglie1@gmail.com