Hvorfor lese Bibelen på langs og på tvers? Og mange ganger?

YTRING:

Del 1

Og det kanskje snart i to år? Før og under solrenning?

Svaret er: Historien. I GT.

GT – er som alle vet – en eneste stor historiebok. Et helt bibliotek. Også for uinnvidde som meg. Vi hørte bare om Jesus, og vi hadde flanellograf med de fire hyrdene da Jesus ble født, på skolen. Og spilte skuespill. Jeg var den gangen en av hyrdene på marken. Og faren min laget en flott hyrdestav som han varmet opp i kjelleren så det ble skikkelig bøy på staven. Staven var dobbelt så høy som meg. Men den historien er jo nesten i nåtid. Bare litt over 2000 år, og det er ingen ting i denne sammenhengen.

GT handler om historien lenge før det. Helt fra skapelsen – som man kan tro det man vil om – og nesten til romerriket – etter at 12 lettbeinte profeter har fått sagt sitt.

Og som ufaglært i Bibelen, ble jeg fanget av historiene. Men det må bare ikke være en bok i miniutgave på silkepapir, det må være en ordentlig bok eller flere bøker – på ordentlig papir. Så man kan streke under og lage notater, brettes og som kan brukes. Og så er gamle bibler best! Sånn passelig gamle. Den fineste jeg har, veier 6,9 kg og ble trykket i 1934. Den har bibelspråk på ordentlig. «Predikeren» heter ikke «Forkynneren» der. Hvorfor skal man forandre på noe som fungerer godt?

Noen gamliser som meg lærer seg andre språk for å turnere de små grå litt. Jeg holder meg til GT.

Hvorfor er GT så interessant?

Blant annet på grunn av at historiene gjentar seg. Et evig livsløp. Mennesket forandrer seg ikke, men omgivelsene gjør det. Mennesket har like mye sorg, hat og kjærlighet som for mange tusen år siden. Det er omgivelsene som har endret seg. Så for den sakens skyld, kan man vel si at mennesket er taperen i det store livsløpet?

Her er noen få historier fra GT:

GT har bare 1200 sider. Et lite bibliotek. Med masse historiske begivenheter. Om store makter og små mennesker, om små mennesker som tror at de er store og om masse djevelskap og kanskje også noe optimisme. Kanskje mer optimisme enn det vi får ved første inntrykk? 

Tro og tvil er et sammensatt spørsmål. Hvis man skal tro på hva Vårherre gjorde i GT, så må man kanskje tro hardt og mye. For han var ikke alltid like nådig med folk. Men nådig da det trengtes:

Han stanset for eksempel både sol og måne på himmelen da israelerne med Josva i spissen (etter Moses – for Moses ble avskjediget av Vårherre da han ikke gjorde som han skulle da israelerne gikk gjennom ørkenen og de ikke hadde vann), kriget mot fem konger, så de fikk litt lengre dagslys til å krige på. Alle vet at det er mørkt i ørkenen på natta. Uansett årstid. Det å stanse sola og månen var en genistrek. Men i sommer burde han faktisk latt sola gå litt saktere på himmelen – for i sommer har det vært for kaldt og for lite sol.