Tømmerprisene har falt etter rekordåret – Begna Bruks underskudd illustrerer et tøffere marked

Skogeiere i Innlandet og Buskerud opplevde rekordhøye tømmerpriser i 2025. Etter pristoppen har markedet snudd, og prisene har falt gjennom første halvår 2026.

Samtidig møter deler av treindustrien et langt mer krevende marked. Ifølge Avisa Valdres gikk Begna Bruk fra et overskudd på 3,8 millioner kroner i 2024 til et underskudd på 12 millioner kroner i 2025, og bedriften har varslet innskrenkinger i virksomheten.

Innlandet er Norges største skogfylke

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det avvirket 12,8 millioner kubikkmeter industrivirke i Norge i 2025 – det høyeste nivået som noen gang er registrert.

Innlandet sto for om lag 5 millioner kubikkmeter, mens Buskerud bidro med rundt 1,33 millioner kubikkmeter.

Den gjennomsnittlige oppgjørsprisen for alt industrivirke var:

Dette er gjennomsnittspriser for alt industrivirke. SSB publiserer ikke fylkesvise priser for de enkelte sortimentene, som gran- og furusagtømmer eller massevirke.

Rekordpriser i 2025

Ifølge SSB fikk norske skogeiere i 2025 de høyeste gjennomsnittsprisene som er registrert i moderne tid. Omregnet til faste priser må en tilbake til rundt 1990 for å finne et tilsvarende høyt prisnivå.

Det aller meste av bjørk omsettes som massevirke lauv, mens bare små mengder holder sagtømmerkvalitet.

Prisene falt videre i 2026

Landbruksdirektoratet opplyser at prisnedgangen fortsatte gjennom første halvår 2026. Samtidig viser SSBs kvartalsstatistikk at den gjennomsnittlige tømmerprisen i første kvartal 2026 var om lag 15 prosent lavere enn da prisene var på topp i andre kvartal 2025.

De siste månedstallene fra Landbruksdirektoratet (juni 2026) viser omtrent følgende prisnivå:

Selv om prisene har falt betydelig siden sommeren 2025, ligger de fortsatt på et historisk høyt nivå sammenlignet med de fleste årene de siste tre tiårene.

Flere forhold trekker prisene ned

Prisfallet skyldes en kombinasjon av tilbud og etterspørsel.

Ifølge SSB førte rekordhøye tømmerpriser til økt hogst gjennom 2025. Samtidig ble eksporten av tømmer rekordhøy, med 5,37 millioner kubikkmeter. Det store tilbudet av råstoff har bidratt til å dempe prisene etter at markedet snudde.

Landbruksdirektoratet peker på at både sagtømmer- og massevirkeprisene steg fram mot sommeren 2025 før utviklingen snudde.

En annen viktig forklaring er svakere etterspørsel etter trelast. Høyere renter og lav boligbygging i Norge og flere europeiske land har redusert behovet for trevarer.

Når sagbrukene selger mindre trelast og oppnår lavere priser, svekkes også betalingsviljen for sagtømmer. Bransjen beskriver derfor markedet i 2026 som betydelig mer krevende enn under prisboomen i 2024 og første halvår 2025.

Begna Bruk illustrerer utviklingen

Ifølge Avisa Valdres gikk Begna Bruk med 12 millioner kroner i underskudd i 2025, mot et overskudd på 3,8 millioner kroner året før. Styret peker på et vesentlig svakere marked, og bedriften har varslet innskrenkinger i virksomheten.

Utviklingen ved Begna Bruk illustrerer utfordringene som deler av sagbruksnæringen nå står overfor.

Oppgjøret varierer fra skogeier til skogeier

Prisene i statistikken er gjennomsnittstall. Den enkelte skogeiers oppgjør avhenger blant annet av treslag, kvalitet, dimensjoner, driftsforhold, transportavstand og hvilken tømmerkjøper som overtar virket.

SSB opplyser at prisene er oppgitt per kubikkmeter under bark og før kostnader til hogst, framkjøring og transport er trukket fra. Nettoinntekten vil derfor normalt være lavere enn prisene som framgår av statistikken.