Katastrofen på Lake Erie der minst 67 norske emigranter mistet livet

Én av de største skipsulykkene i den tidlige norske utvandringshistorien fant sted på Lake Erie i august 1852. Da dampskipet Atlantic sank etter en kollisjon med Ogdensburg, mistet flere hundre mennesker livet. Blant dem var minst 67 – trolig 68 – nordmenn, de fleste fra Valdres.

Lang reise mot et nytt liv

Sommeren 1852 seilte en gruppe emigranter fra Christiania til Quebec med barken Argo. Derfra fortsatte reisen gjennom Canada med dampbåter, jernbane og hestetrukne vogner på vei mot Midtvesten i USA.

Allerede før den store skipsulykken inntraff tragedien. Ved omlasting i Montreal falt Tosten (også omtalt som Thorsten) Nilsen Majestad fra Slidre i Valdres over bord og druknet. Han etterlot seg kone og barn, som fortsatte reisen alene.

132 nordmenn om bord på Atlantic

I Buffalo gikk 132 norske emigranter om bord på hjuldamperen  Atlantic, som skulle til Detroit. Skipet hadde totalt 576 passasjerer, hvorav resten hovedsakelig var amerikanere og tyskere. Natt til 20. august 1852 kolliderte Atlantic med Ogdensburg på Lake Erie.

Erik Thorstad beskrev dramaet

Én av de overlevende var Erik Iversen Thorstad. I et brev til foreldrene og søsknene i Øyer fortalte han hvordan han våknet av et voldsomt sammenstøt midt på natten.

Han beskrev panikken om bord, hvordan en overfylt livbåt sank, og hvordan han selv kom seg om bord i en liten båt – før de overlevende ble reddet.

Thorstad skrev at over 300 mennesker druknet, hvorav 68 var nordmenn. Dette var hans egen vurdering. Andre samtidige kilder opererer med lavere dødstall, men alle beskriver ulykken som én av de mest alvorlige på De store sjøene.

Mange valdriser mistet livet

De fleste av de norske omkomne kom fra Valdres, særlig fra Slidre og Aurdal. Flere familier mistet flere av sine medlemmer.

Blant familiene som mistet flere medlemmer var blant andre:

• Røvang
• Hedalen
• Rudi (Alfstad)
• Morstad
• Fuglehaug
• Bøen
• Bøle
• Dølven
• Brakahaugen

Også personer fra Vang i Valdres og Toten omkom. Navnelisten i dokumentet viser at det offisielle antallet norske ofre varierer mellom 67 og 68 personer, avhengig av hvilke kilder som legges til grunn.

Amund Eidsmoen reddet familien

En annen overlevende var Amund Eidsmoen fra Valdres (Hølera). Han reiste med kone og to barn. Amund Eidsmoen (1814-1903) var “skulehaldar”, den første seminaristen fra Aurdal (ifølge Valdres bgdebok, bind B).

I sine erindringer forteller han at familien sov på dekk da kollisjonen skjedde. Da skipet sank, ble de kastet i vannet, men alle fire overlevde etter å ha blitt plukket opp av Ogdensburg og andre fartøy som kom til unnsetning.

Familien mistet alt de eide, men fikk senere klær, penger og hjelp til å fortsette reisen mot Wisconsin.

Skyldspørsmålet ble omstridt

Årsaken til ulykken ble diskutert både i samtiden og senere.

Noen mente kapteinen på Atlantic forsøkte å presse konkurrenten Ogdensburg. Undersøkelsen etter forliset konkluderte med at kollisjonen skyldtes menneskelig svikt, uten å fastslå hvilket skip som hadde hovedansvaret.

I 1856 slo USAs høyesterett fast at begge skipene var like skyldige i katastrofen.

Bidro til strengere sikkerhetsregler

Katastrofen vakte stor oppmerksomhet både i USA og Norge.

Mindre enn to uker etter forliset vedtok den amerikanske kongressen en ny lov som skjerpet kravene til sikkerhet på dampbåter. Reglene omfattet blant annet inspeksjon av fartøy, krav til redningsutstyr og strengere kontroll med dampkjelene. Selv om Atlantic-ulykken ikke skyldtes en kjeleeksplosjon, ble den en del av bakgrunnen for de nye sikkerhetsbestemmelsene.

Kilder

Denne artikkelen bygger på «Katastrofen på Lake Erie i 1852» (2001) av Nanna Egidius, Trond Austheim og Børge Solem. Forfatterne bygger blant annet på brevet fra Erik Iversen Thorstad (9. november 1852), Amund Eidsmoens selvbiografiske beretning, samtidige aviser som Christianiaposten, Correspondenten og Gleason’s Pictorial, samt navnelister publisert i Skandinaven og Christianiaposten.

Dokumentet bygger dermed på både øyenvitneskildringer, samtidige avisomtaler og senere historiske undersøkelser. Kildene varierer noe når det gjelder antallet omkomne, og dette er omtalt i artikkelen. Bjørn Lie har delt beretningene med Hedalen.no.