Visste eller viste? To små ord som ofte skaper trøbbel

Mange stopper opp når de skal skrive visste eller viste. Ordene ligner svært mye på hverandre, men de kommer fra to ulike verb og har forskjellig betydning. Det er lett å blande dem sammen.

Dobbeltkonsonanten kan være avgjørende

Som regel bruker vi ikke dobbeltkonsonant foran en annen konsonant i bøyde ord. I noen tilfeller beholdes dobbeltkonsonanten for å unngå forveksling med andre ord.

Det er nettopp dette som skjer med verbene å vite og å vise.

Forskjellen mellom visste og viste ligger i én ekstra s – men den ene bokstaven gjør stor forskjell.

Å vite handler om kunnskap

Verbet å vite bruker vi når det dreier seg om å ha kjennskap til noe, ha greie på noe, ha forstand på noe eller være sikker på noe.

Eksempler:

• Jeg visste at du er glad i meg.
• Vi visste det ville gå slik.
• Det er ikke så greit å ikke vite det man burde ha visst.

Her handler det om kunnskap eller innsikt.

Å vise handler om å vise fram

Verbet å vise brukes når vi lar noen se noe, peker ut noe eller gir uttrykk for noe.

Eksempler:

• Han viste særlig stor interesse for bøker.
• Det viste seg å stemme det Lene fortalte til Per.
• Petter viste meg veien til det hemmelige gjemmestedet.

Her er det snakk om å gjøre noe synlig eller å demonstrere noe.

Når begge ordene dukker opp

Det kan bli ekstra krevende når begge verbene brukes samtidig:

– Nå viste du meg at du ikke visste bedre.

Eller:

– Det irriterte meg at hun ikke viste meg det hun visste om det hemmelige gjemmestedet.

Slike ytringer viser tydelig hvor lett det er å blande sammen ordene.

Slik bøyes verbene

En enkel huskeregel

Skal du skrive om noe du vet, kommer det ofte en ekstra s i bøyningsformene: visste og visst. Skal du vise noe fram, blir det viste og vist.

Den ekstra s-en beholdes altså i formene visste og visst for å skille dem fra bøyningsformer av å vise.

Prøv to øvinger fra Norsksidene

• Øving 1
• Øving 2