Nøkkeltallene peker i riktig retning

En tertialrapport er en økonomisk og administrativ statusrapport som kommunen legger fram tre ganger i året. Rapporten viser hvordan økonomien og tjenestene utvikler seg sammenlignet med budsjettet, og skal gi politikerne et grunnlag for å følge opp driften og eventuelt gjøre justeringer underveis i året.

Formannskapet skal behandle den første tertialrapporten torsdag 4. juni. Kommunestyret får samme sak torsdag 18. juni.

Sør-Aurdal kommune beveger seg i riktig retning på flere av de økonomiske nøkkeltallene som blir brukt for å måle den langsiktige økonomiske utviklingen. Det viser tertialrapporten. Samtidig er marginene fortsatt små, og kommunen er sårbar for blant annet renteøkninger og økte utgifter.

Følger opp økonomiske handlingsregler

I rapporten følger kommunen opp sine økonomiske handlingsregler gjennom tre nøkkeltall:

• Netto driftsresultat
• Netto lånegjeld
• Disposisjonsfond

Disse indikatorene sier noe om hvor solid kommuneøkonomien er, hvor stor gjelden er, og hvor store økonomiske reserver kommunen har.

Kommunestyret har satt et mål om at netto driftsresultat skal utgjøre 1,75 prosent av brutto driftsinntekter, at disposisjonsfondet skal være på 10 prosent av driftsinntektene, og at netto lånegjeld ikke skal overstige 75 prosent av driftsinntektene. Økonomiplanen slår fast at kommunen ikke når alle de vedtatte handlingsreglene i planperioden.

Driftsresultatet forbedres

Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen sitter igjen med når alle løpende inntekter og utgifter, renter og avdrag er regnet med.

Et positivt netto driftsresultat gir rom for å bygge opp reserver eller finansiere investeringer uten nye lån. Et negativt resultat betyr at kommunen bruker mer penger enn den får inn.

I kommunens oppfølging av handlingsreglene er netto driftsresultat oppgitt som prosent av brutto driftsinntekter. Tallene viser følgende utvikling de siste årene:

• 2023: –0,1 prosent
• 2024: –0,4 prosent
• 2025: –0,5 prosent

For 2026 er resultatet nå beregnet til 0,0 prosent. Det er litt svakere enn budsjettmålet på 0,1 prosent, men er likevel en forbedring sammenlignet med de foregående årene. I økonomiplanen er målet at netto driftsresultat skal øke til 1,5 prosent i 2027 før det igjen faller til 1,2 prosent i 2028 og 0,9 prosent i 2029.

Usikre inntekter kan styrke økonomien

Selv om kommunen foreløpig ligger an til et svært beskjedent netto driftsresultat, peker tertialrapporten på flere inntekter som ennå ikke er fullt ut tatt med i prognosene.

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai, ble det varslet økte overføringer gjennom skatt og rammetilskudd som følge av høyere lønns- og prisvekst. For Sør-Aurdal er økningen beregnet til om lag 2,3 millioner kroner. Kommunen har foreløpig valgt å ikke legge beløpet inn i prognosen fordi det fortsatt er usikkerhet knyttet til beregningen.

I tillegg forventer kommunen å motta mer i integreringstilskudd enn det som ligger i budsjettet. Det er budsjettert med 6 millioner kroner, men administrasjonen opplyser at inntektene kan bli mellom 1 og 3 millioner kroner høyere. I prognosen er det lagt inn en økning på 1,5 millioner kroner.

Dersom disse inntektene blir som forventet, kan kommunen få et bedre økonomisk resultat enn dagens prognoser viser. Det vil gi større økonomisk handlingsrom og gjøre det lettere å takle eventuelle merutgifter i tjenestene gjennom året.

Lønnsoppgjøret kom etter at rapporten ble lagt fram

Tertialrapporten ble skrevet før årets lønnsoppgjør i kommunesektoren var ferdigforhandlet.

Da Sør-Aurdal vedtok budsjettet for 2026, la kommunen til grunn en lønnsvekst på 3,5 prosent.

Natt til sist fredag forrige uke kom KS og arbeidstakerorganisasjonene til enighet om et oppgjør med en samlet økonomisk ramme på 4,4 prosent. Det betyr at den avtalte lønnsveksten er 0,9 prosentpoeng over kommunens budsjettforutsetning.

Med utgangspunkt i kommunens budsjetterte lønnsutgifter på om lag 214 millioner kroner kan dette (etter vår beregning) tilsvare nær 1,9 millioner kroner på årsbasis. Siden lønnstilleggene normalt har virkning fra 1. mai, blir effekten i 2026 lavere. Et grovt anslag tilsier rundt 1,3 millioner kroner i økte lønnskostnader i år.

Samtidig peker tertialrapporten på at kommunen kan få om lag 2,3 millioner kroner mer i skatt og rammetilskudd enn det som er lagt inn i budsjettet. Dersom disse ekstrainntektene blir noe av, anslår vi at de langt på vei oppveie merkostnaden fra lønnsoppgjøret.

Gjelda øker

Netto lånegjeld viser hvor stor kommunens gjeld er i forhold til de årlige driftsinntektene.

I 2026 er nøkkeltallet beregnet til 68,5 prosent. Det er litt lavere enn budsjettanslaget på 69,1 prosent, men høyere enn nivået ved utgangen av 2025, da netto lånegjeld var 61,2 prosent av brutto driftsinntekter.

Ifølge økonomiplanen kan gjeldsgraden øke til 73,3 prosent i 2027 før den går ned igjen til 71,7 prosent i 2028 og 68,6 prosent i 2029.

Høy gjeld gjør kommunen mer følsom for renteendringer. Tertialrapporten viser at nye renteprognoser fra Kommunalbanken ligger høyere enn det som ble lagt til grunn da budsjett- og økonomiplanen ble utarbeidet.

Samtidig har høyere renter også en positiv side for kommunen. Renteinntektene ventes å bli om lag 2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Men på den andre siden ser renteutgiftene til å øke med rundt 2,3 millioner kroner.

Reservefondet styrkes gradvis

Disposisjonsfondet er kommunens frie reservefond og fungerer som en økonomisk buffer dersom kommunen får høyere utgifter eller lavere inntekter enn forventet.

Ved utgangen av 2025 utgjorde disposisjonsfondet 8,2 prosent av brutto driftsinntekter. For 2026 er nivået beregnet til 8,6 prosent, som er i tråd med budsjettet.

Økonomiplanen legger opp til at fondet skal styrkes videre til 10,1 prosent i 2027, 11,3 prosent i 2028 og 12,2 prosent i 2029.

Dersom dette lykkes, vil kommunen stå bedre rustet til å møte økonomiske utfordringer i årene som kommer.

Kan få hjelp fra Stortinget

Resultatet av de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett kan også få betydning for kommuneøkonomien. Flere partier på Stortinget har tatt til orde for å styrke kommunenes økonomi, men det er foreløpig uklart om kommunesektoren vil få ytterligere kompensasjon utover det regjeringen allerede har foreslått.

For Sør-Aurdal kan selv små endringer få betydning. Med en prognose som viser et merforbruk på 218 000 kroner, vil både økte statlige overføringer og høyere skatteinntekter kunne bidra til at årets resultat blir bedre enn det dagens prognose viser.

Små marginer fortsatt en utfordring

Tertialrapporten viser at utviklingen i de tre nøkkeltallene i hovedsak følger budsjettet og økonomiplanen. Samtidig gjør rapporten det klart at kommunen fortsatt har begrenset økonomisk handlingsrom.

Økende renter, høyt sykefravær, usikkerhet om inntektsutviklingen og press på tjenestene er nevnt som forhold som kan påvirke økonomien gjennom resten av året.