Trygghetsalarm kan være en gratistjeneste

Sør-Aurdal kommune opplyser på sin nettside at trygghetsalarm er en betalingstjeneste. I 2026 er prisen 327 kroner i måneden, i tillegg til 364 kroner for montering.

Men trygghetsalarm kan være gratis. Dersom alarmen er nødvendig for å sikre hjelp eller trygghet i hverdagen, kan kommunen ikke kreve egenbetaling, presiserer Helsedirektoratet.

Hva er en trygghetsalarm?

En trygghetsalarm er en alarm som gjør det mulig å tilkalle hjelp raskt dersom man for eksempel faller, blir akutt dårlig eller føler seg utrygg.

Brukeren har vanligvis en alarmknapp som bæres på håndleddet eller rundt halsen. Når knappen trykkes inn, går varselet til en alarmsentral eller kommunal tjeneste som vurderer hvilken hjelp som trengs.

En vanlig trygghetsalarm er først og fremst beregnet for bruk i og like rundt boligen, og rekkevidden avhenger av utstyret.

En mobil trygghetsalarm med GPS kan også brukes utenfor hjemmet der alarmen har mobildekning. GPS-funksjonen kan gjøre det mulig å finne ut hvor brukeren befinner seg.

Skal gi trygghet og gjøre det mulig å bo hjemme

Sør-Aurdal kommune skriver på nettsiden om trygghetsalarm at formålet med tjenesten er å sikre den enkelte trygghet i den livssituasjonen vedkommende befinner seg i, og gjøre det mulig å bo hjemme så lenge som mulig.

Trygghetsalarmen skal brukes for å varsle andre når en person trenger hjelp og ikke klarer å bruke telefonen.

Kommunen beskriver målgruppen som «personer som har et hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker».

Tjenesten tildeles etter søknad og skal tilrettelegges ut fra den enkeltes behov.

«Trygghetsalarm er en betalingstjeneste»

På det samme nettstedet skriver kommunen:

«Trygghetsalarm er en betalingstjeneste.»

Kommunen opplyser videre at vederlaget fastsettes av kommunestyret og justeres hvert år gjennom budsjettvedtaket. Det samme gjelder engangskostnaden ved montering og installasjon.

I økonomi- og handlingsplanen for 2026–2029 står trygghetsalarm også blant tjenestene kommunen tar betaling for. Kommunestyret har vedtatt betalingssatser slik de framgår av gebyrregulativet.

Gebyrene står under «Tjenester i hjemmet» på side 72 i økonomiplanen:

For vanlig trygghetsalarm opplyser kommunen at månedsbeløpet dekker kostnader til drift og leie. Monteringsbeløpet skal dekke utkjøring og montering.

En bruker som betaler ordinær månedspris i tolv måneder, betaler 3 924 kroner i året. Med monteringsgebyret blir kostnaden 4 288 kroner det første året.

Kommunens egne kriterier gjør et viktig unntak

Sør-Aurdal kommune har samtidig et eget dokument med kriterier for helsetjenester i hjemmet.

Her er trygghetsalarm nevnt blant tjenestene som kan brukes når teknologien bidrar til behandling eller trygghet i en spesiell helsemessig situasjon.

Under «Merknader» leser vi følgende:

«Ikke betalingstjeneste.»

Deretter presiserer kommunen:

«Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi kan etter en konkret vurdering tildeles som helsetjenester i hjemmet. Dersom tilbudet er vurdert til å dekke et nødvendig helsehjelpbehov, kan det ikke tas betalt for.»

• Les Sør-Aurdal kommunes kriterier for helsetjenester i hjemmet

Kommunens offentlige informasjon gir ikke hele bildet av når det kan kreves betaling for trygghetsalarm.

Den ordinære informasjonssiden sier generelt at trygghetsalarm er en betalingstjeneste, mens kriteriene for helsetjenester i hjemmet slår fast at alarmen ikke skal koste noe når den etter en konkret vurdering dekker et nødvendig helsehjelpbehov.

Helsedirektoratet presiserer regelverket

Helsedirektoratet kom 23. september med en presisering av regelverket. Statsforvalteren i Agder opplyser at brevet kom etter en anmodning fra landets fylkesleger om en nasjonal avklaring.

I brevet skriver Helsedirektoratet:

«Eksempler på situasjoner der trygghetsalarm kan være et relevant hjelpemiddel er sykdom eller annen tilstand som kan medføre et behov for snarlig hjelp, sterk utrygghet eller engstelse, økt fallfare og tilsvarende utfordringer.»

Videre leser vi:

«Hvis kommunen vurderer at pasient eller bruker har behov for trygghetsalarm for å kunne sikre nødvendig hjelp eller trygghet i hverdagen, kan det derfor ikke kreves egenbetaling for denne tjenesten.»

Helsedirektoratet legger til at dette også gjelder kommunens kostnader til installasjon av trygghetsalarmen.

Kan ta betalt når alarmen er et servicetilbud

Helsedirektoratets presisering betyr ikke at all betaling for trygghetsalarm er i strid med regelverket.

Dersom kommunen etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering kommer til at en person ikke har behov for trygghetsalarm, men likevel tilbyr alarmen som et servicetilbud, reguleres ikke betalingen av helselovgivningens regler om egenandeler.

Helsedirektoratet skriver samtidig at kommunen ikke bør kreve mer enn det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved tjenesten.

Dersom en person betaler fordi alarmen er gitt som service, skal kommunen også jevnlig vurdere om brukerens behov har endret seg.

Kommunen må dermed sikre at den ikke fortsetter å kreve betaling dersom alarmen senere blir nødvendig for å dekke brukerens helse- og omsorgsbehov.

Reglene er ikke nye

Selve prinsippet er ikke nytt. Statsforvalteren har tidligere understreket at det må vurderes hvilket konkret behov trygghetsalarmen dekker.

Statsforvalteren i Rogaland beskriver regelen slik:

«Dersom alarmen erstatter tjenester som det ikke kan kreves egenandel for – blant annet helsetjenester i hjemmet, nødvendig tilsyn og trygghet eller hjelp til personlig stell og egenomsorg – skal alarmen være gratis. Dersom alarmen derimot tilbys som service til en person som ikke har et slikt tjenestebehov, kan kommunen kreve betaling opp til selvkost.»

Hvordan praktiseres dette i Sør-Aurdal?

Dokumentene viser at Sør-Aurdal kommune selv har markert skillet mellom betalbar trygghetsalarm og trygghetsalarm som dekker et nødvendig helsehjelpbehov.

Det som foreløpig ikke går fram av den offentlige informasjonen, er hvordan dette praktiseres i enkeltsakene. Vi har følgende spørsmål:

1. Hvor mange brukere betaler 327 kroner i måneden for trygghetsalarm?
   
2. Hvor mange har alarm uten egenbetaling?
   
3. Hvilke vurderinger ligger til grunn når kommunen avgjør om en bruker skal betale?
   
4. Blir betalende brukeres behov vurdert på nytt dersom helsetilstanden endrer seg?
   
5. Hvorfor sier kommunens ordinære informasjonsside at «Trygghetsalarm er en betalingstjeneste» uten på samme side å opplyse om unntaket som kommunen selv har nedfelt i kriteriene for helsetjenester i hjemmet?
   
6. Har kommunen tolket gjeldende regelverk riktig?
   
7. Kan det bli aktuelt å betale tilbake gebyrer for trygghetsalarmer som eventuelt ikke er i samsvar med Helsedirektoratets tolkning av gjeldende regler?
   
8. Suppler gjerne med frie kommentarer.