Flaks og uflaks – hva gjør vi når vi likevel blir syke?

Jeg har tidligere skrevet mye om hvordan vi kan holde oss friske. Faktisk vet vi nå at ved å følge rådene om en sunn livsstil, kan en vinne så mye som 24 leveår!

Likevel – folk blir syke selv om de har levd aldri så sunt. Hvorfor er det slik? Den viktigste årsaken, er nok genene våre. Hvilken arv vi har med oss, gir ganske stor innvirkning på helsa vår.

I tillegg kommer alle faktorene vi ikke kan velge selv:

Vi fødes inn i et oppvekstmiljø vi ikke selv har kontrollen over. Vi får utlevert forskjellige muligheter til hvordan vi kan klare oss – og å ta gode valg for egen helse – utfra hvor i verden vi bor, hvilken økonomi foreldrene dine har, hvordan samfunnet rundt deg fungerer og i hvor stor grad du utsettes for stressende livshendelser.

Har du tid, økonomi og en kropp du relativt enkelt kan bevege på, er det enklere å skulle fortsette på en allerede eksisterende sunn livsstil enn om du lever et liv hvor det nesten er umulig å holde hodet over vannet. Dermed er ikke muligheten til god helse rettferdig fordelt.   

Uavhengig av hvor sunt du har levd, kan du likevel bli syk

Det er viktig å huske på dette. Selv typisk livsstilsrelaterte sykdommer – som KOLS og diabetes type 2 – kan også oppstå hos folk som har levd sunt. Jeg håper derfor at du ikke tar på deg en dømmende holdning om naboen din uheldigvis har fått en diagnose. Dessuten håper jeg folk husker det jeg forsøkte å si noe om litt over:

Hvis du har vokst opp i et hjem hvor begge foreldrene røyker, har du større sjanse for å bli avhengig av tobakk selv. Har ingen hatt tid og råd til å følge deg på trening som barn, og har maten på bordet sjeldent inneholdt frukt og grønnsaker, vil terskelen for selv å velge sunne vaner være betydelig større. For den som er vant til en sunn og helsebringende oppvekst som barn, er valget om fortsatt god livsstil betydelig enklere enn om temaet er helt ukjent.

Du skal ikke skamme deg!

Etter mange år i helsevesenet, har jeg gjentatte ganger sett hvordan noen sykdommer har mer «prestisje» enn andre. Dessverre medfører et slikt sykdomshierarki at den enkelte kan føle skam over å ha fått en diagnose.  

Som lege synes jeg den syke – uansett årsak til sykdommen – har rett til å bli møtt med respekt, hjelp og omsorg. I et varmt samfunn skal det være rom både for å være på topp helsemessig og å ikke kunne mestre som før.

Har du fått en sykdom – uansett hvilken – bær den med hevet hode. Ingen andre har levd ditt liv eller eid dine opplevelser. Ingen andre har dine gener. Ingen andre har trukket de loddene du har trukket. Du er viktig og verdifull – uansett.

Hva kan du gjøre når du blir syk?

For de fleste sykdommer er en sunn livsstil det aller viktigste du kan bidra med. Særlig fysisk aktivitet virker bedre enn medisiner mot svært mange sykdommer. Dette er lett å glemme!

Mange av oss har stor tiltro til legemiddelvitenskapen og er nøye med å huske tablettene legen har skrevet ut. Men er vi like nøye med å huske styrketreningen og å bli andpustne? Tenker vi like nøye over om vi putter i oss nok frukt og grønnsaker? Passer vi på å sove nok, pleie relasjoner og å stresse ned?  

For enkelte tilstander har medisiner forbausende lite å si

For noen sykdommer, som alvorlig bakterielle infeksjoner og kreftsykdommer, er legemidlene du får, tilbudt livreddende. Vaksiner redder 6 liv hvert eneste minutt verden over. For svært mange andre sykdommer er legemidler med på å minske plager og å redusere symptomer.

Samtidig har legemidler også en bakside. Trolig har mellom 10–20 % av alle innleggelser hos eldre på medisinsk avdeling bakgrunn i legemiddelrelaterte problemer. Effekten av enkelte medisiner er også til å stille spørsmål om:

• En må behandle 5–6 personer før én av disse får effekt av et antidepressiv (SSRI) mot depresjon. Trening har bedre effekt.
• Kolesterolenkende medisiner bidrar i gjennomsnitt til omtrent en ukes forlenget levetid. Om en i stedet endrer kostholdet sitt, kan en vinne flere år.  
• Først godt ut på 2000-tallet begynte en å kunne vise at legemidler kunne redusere dødelighet mot lungesykdommen KOLS. Røykeslutt gir derimot en stor helsegevinst, og legger en også til fysisk aktivitet og kostholdsendringer, gir disse betydelig mer effekt enn legemidler.   

Skal vi ikke ta medisiner, da?

Vi skal definitivt bruke medisiner når det er den beste løsningen! Det jeg ønsker å formidle, er hvor stor effekt livet du lever, har på helsa di. Ikke undervurder viktigheten av å ta trapp i stedet for heis, putte i deg en gulrot eller redusere alkoholinntaket ditt. Gi deg et klapp på skuldra og anerkjenn jobben du gjør!

Har du en diagnose, så følg rådet du får fra legen din. Still gjerne kritiske spørsmål også, spør gjerne legen hvor mye effekt legemiddelet hen tilbyr, vil ha i forhold til livsstilsendrende tiltak. Vi leger er ikke der for å bestemme over deg og ditt liv. Vi er her for å gi deg råd og hjelp til en bedre helse. Du eier livet ditt, du skal få lov å velge selv.

Og for deg med en diagnose som ønsker å lese mer om dette, anbefaler jeg å klikke deg inn på nettstedet livsstilsresepten.no. Her kan du finne konkrete og dokumenterte livsstilsråd for svært mange sykdommer.

Jeg ønsker deg alt godt for din vei videre i livet!