– Informasjon fra det offentlige skal være både presis og forståelig
Klarspråk handler om mer enn korrekt juss – det handler om at folk faktisk forstår det offentlige vedtaket som gjelder dem.
I disse dager sender Sør-Aurdal kommune ut skatteseddelen for eiendomsskatt 2026 til 5 300 mottakere. Vi ba ChatGPT, i lys av klarspråkreglene, vurdere om dokumentet er like forståelig som det er formelt riktig. I tillegg har vi fått en kommentar til saken fra kommunedirektør Øivind Næss.
ChatGPT sin vurdering
«En gjennomgang av Sør-Aurdal kommunes skatteseddel for eiendomsskatt 2026 viser at dokumentet er formelt riktig og grundig. Likevel oppfyller det bare delvis kravene til klarspråk. For vanlige boligeiere kan innholdet framstå som teknisk, tungt og lite brukerorientert.
Hovedbudskapet drukner i detaljer
Det går fram av dokumentet hva eiendomsskatten for 2026 er beregnet til. Men beløpet presenteres som en del av et talloppsett, ikke som en tydelig setning rettet mot mottakeren.
Klarspråkprinsippet tilsier at det viktigste skal komme først. I stedet må leseren selv tolke oppstillingen for å forstå hva som faktisk skal betales.
En tydelig innledning som slår fast hva man skal betale, og hva man kan gjøre hvis man er uenig, ville gjort dokumentet langt mer tilgjengelig.
Mange fagbegreper uten forklaring
Skatteseddelen inneholder flere tekniske begreper, blant annet:
- Sjablontakst
- Sonefaktor
- Vurderingsfaktor indre og ytre
- Reduksjonsfaktor
- Promillesats
Begrepene forklares ikke i dokumentet. For innbyggere uten kjennskap til eiendomsskattens beregningssystem kan dette gjøre det vanskelig å forstå hvordan skatten faktisk er regnet ut.
Klarspråkreglene krever at faguttrykk enten forklares eller erstattes med enklere formuleringer. «eskl.» er forkortelse for eiendomsskatteloven – dette bør skrives fullt ut.
Byråkratisk språk skaper avstand
Flere formuleringer preges av formelt og administrativt språk, som:
«I de tilfeller det er flere som er registrert som eiere/hjemmelsinnehavere, anses en av dem som eierrepresentant.»
Slike formuleringer kan med fordel forenkles og skrives mer direkte. Bruk av «du»-form og kortere setninger ville gjort teksten mer leservennlig.
Struktur tilpasset systemet – ikke mottakeren
Dokumentet er strukturert etter administrative kategorier som «DETALJERT GRUNNLAG – TAKST OG SKATT» og «OPPLYSNINGER – KORREKSJONER».
For mottakeren er det derimot tre spørsmål som er viktigst:
- Hvor mye skal jeg betale?
- Hvordan er det regnet ut?
- Kan jeg klage – og hvordan?
Slik dokumentet er bygget opp i dag, må leseren selv navigere gjennom tekniske detaljer for å finne svarene.
Tydelig klageinformasjon er et pluss
Skatteseddelen opplyser om klagefrist, adresse og kontaktinformasjon. Klagefristen 15. april 2026 er klart angitt, og det gis både telefonnummer og e-postadresse.
Dette er i tråd med klarspråkprinsippet om at mottakeren skal vite hva de kan gjøre videre.
Konklusjon: Formelt riktig – men lite brukervennlig
Gjennomgangen viser at skatteseddelen er presis og juridisk korrekt. Den dokumenterer beregningene grundig og gir nødvendig informasjon.
Samtidig framstår teksten som systemorientert og teknisk. Hovedbudskapet kommer ikke tydelig nok fram, og språket inneholder flere unødvendig kompliserte formuleringer.
For å oppfylle klarspråkreglene fullt ut bør kommunen:
- Innlede med en kort og tydelig oppsummering
- Forklare fagbegreper
- Bruke mer direkte og enkelt språk
- Strukturere teksten etter innbyggerens behov
Kort sagt: Dokumentet fungerer som forvaltningsdokument – men ikke fullt ut som kommunikasjon til folk flest.»
– Et område hvor kommunen og offentlige instanser har store forbedringsmuligheter
Vi sendte ChatGPT sin vurdering og en skatteseddel til kommunedirektør Øivind Næss og spurte om han hadde en kommentar til saken. Her er svaret vi fikk:
«Takk for et godt eksempel på et område hvor kommunen og offentlige instanser har store forbedringsmuligheter.
Godt klarspråk er også en del av det forvaltningsmessige ansvaret, og informasjon fra det offentlige skal være både presis og forståelig. Det foreligger naturlig nok en del krav til hvilken informasjon og begrunnelse kommunen skal gi, men vi ønsker å bli bedre på hvordan vi formidler dette.
Vi vil være en åpen kommune med fokus på å skape bedre brukeropplevelser, og da er det viktig at informasjon blir forståelig uten at det går ut over det forvaltningsmessige ansvaret.
Sør-Aurdal kommune ønsker å kommunisere tydeligere og enklere, og slike eksempler gir oss inspirasjon til å jobbe videre med det.»

























