Setervandring med helselaget

9. juli. En trivelig kveldstur i gamle seterlag på Teinvassåsen.

87 år gamle Magnar Gjørud losa oss trygt fram på gjengrodde stier og nye veger. Første stopp var Åslisetra, setra til Nordre Åsli.

• Se Gard og bygd i Sør-Aurdal, b. D, s. 34–35:

Fjøset er borte, men seterbua er restaurert. Huset til venstre var kokehus til ystinga.
Den gamle Endresetervegen gikk forbi her.

Etter å ha kryssa Teinvassåsvegen titta vi innom setra til Nordgarden Åsli. Her er det nå ei fin hytte.

Turen videre starta på Lauvhøgdvegen. Etter å ha passert en hytteeiendom, fant Magnar fort den gamle stien til Søre Åslisetra.

Søre Åslisetra var siste gang i drift i 1966. (Gard og bygd, b. D, s. 37.) Her, som på mange andre gamle setervoller, er det vierkrattet som har overtatt.

Så kom vi til Nørdre Lissetra. I bygdeboka også benevnt som Teinevassetra.

Så er vi framme på Tomasvollen, eller Tåmåsvollen som de gamle sa. Dette er Magnar Gjørud sitt barndomsparadis, og han er et oppkomme av kunnskap om den gamle tida. Kullgropa her vitner om jernutvinning. Myrene nord for setra er svært jernholdige.

Hytteboka fra 1940-tallet har en vakker start:

Årestuggua fra 1600-tallet er nå borte, men noen stokker er gjenbrukt i dette fjøset:

På Tåmåsvollen var det faste sommerstevner.
I «Sagn og Soge i Søndre Ourdahl” 2020 kan en lese om de tradisjonelle seterstevnene i Sør-Aurdal.
På bildet kan vi skimte Borghild (1907 – 1995) og Arne Gjørud (1903 – 1988), vertskap for stevnet i mer enn 40 år.
Arne Gjørud var gardbruker, treskjærer og lyriker.
Her er ett av de mange dikta hans:

Magnar tok oss til slutt med opp til koselige hytta han har oppe på «Knatten». Her er det vid utsikt i mange retninger.

Magnar var ikke snauere enn at han ba hele turfølget inn i den koselige hytta si.