Brune grantre – barkbillerYTRING 

I forskrift om bærekraftig skogbruk står:

“Når skog er skada som følgje av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l., og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming eller soppangrep, skal skogeigarar i vedkommande område sørgje for at nødvendige hogstar og oppryddingstiltak mv. blir gjennomførte så raskt som mogleg.”

Landbruksmyndighetene har ansvar for å skaffe oversikt og formidle informasjon. I Skogportalen kan vi gå inn på barkbilleovervåkningen. Her vises gjeldende varsel. Her i sone 2 er lokal høy risiko, og 1. generasjon barkbillelarver i sommer er ferdig utviklet.

Den store granbarkbilla er den mest fryktede skadegjøreren i produksjonsskogen og den viktigste skadegjøreren i granskog i Europa. I Norge drepte den  5–6 mill. kubikkmeter i åra 1972–81. NIBIO gir omfattende informasjon i temaheftet Granbarkbillen – levevis, skader og mottiltak, no. 20-2023)

Etter stormfellingen 19. nov. -21 og Gyda 17. jan. -22, sammen med gunstige ynglevilkår for den store granbarkbilla ser vi nå  brun granskog i områda der vi ble rammet.

Med henvisning til bestemmelsene om skogbruk har vi ansvar for verdiene i produksjonsskogen. Da billa herja i åra 1972–1981, brukte vi fangstfeller. Effekten ble diskutert.

I dag beregnes kostanden i forhold til effekt så stor at dette ikke er aktuelt. Da står vi igjen med å begrense skadene på verdiene på nyttbart trevirke i produksjonsskogen, og gjennomføre tiltak så raskt som mulig.

I vernet skog skjøtter billene seg selv.  

Det er så langt stort sett blitt ryddet opp så godt det lar seg gjøre etter stormfellingene. Det ble gitt støtte fra myndighetene. Avvirkning av billeskadd skog er i gang, men med frykt for enda mer biller kan dette bli omfattende.

Verdier må reddes før trevirket blir ødelagt. Her vil økonomi spille rollen. Som skogeier står en på nytt i dilemmaet med pålegg om opprydding, og spørsmål om det blir hjelp der driftsvilkåra er vanskelig.

Alternativet er at trea som har samlet klimagassen CO2, forvitrer, og dermed går tilbake. Vi får heller ikke raskt i gang ny, grønn skog med best mulige vilkår for opptak gjennom fotosyntesen. Med økende klimautfordringer burde dette kunne verdsettes.