Sist oppdatert: 07.02.2020 18:35

Sunn kommuneøkonomi?

  ARNE HEIMESTØL

Hedalen.no har sett på sentrale momenter i økonomien i Sør-Aurdal kommune, og vi har utfordret Svein Erik Wold, gruppeleder i Senterpartiet, til å svare på fem spørsmål.

Vi siterer fra økonomiplanen 2020–2023, der rådmannen skriver følgende:

Som nevnt har årets budsjettprosess vært svært utfordrende. Vurdert fra administrasjonens side har ikke Sør-Aurdal kommune hatt en mer krevende budsjettprosess de siste ti årene enn hva vi har nå.

Noen nøkkeltall:

Driftsinntekter Driftsutgifter Disposisjonsfond
312, 796 mill 307, 214 mill 38,633 mill
  • Kommunens utgifter til renter og avdrag på lån er budsjettert til 19,224 millioner.

  • Dersom det ikke tas opp nye lån, vil lånegjelden minke med 11,265 millioner per år.

Fylkesmannen om Sør-Aurdal

I kommunebilde 2017 for Sør-Aurdal skrev Fylkesmannen i Oppland at kommunen vår på det tidspunktet hadde økonomisk handlefrihet, men at det var behov for å tilpasse utgiftene til de løpende inntektene. Vi siterer:

Fylkesmannen anbefaler at kommunene vedtar mål for noen økonomiske nøkkeltall. Vi mener at dette er et godt grep for å kunne ha kontroll på den økonomiske utviklingen i kommunen.

Vi anbefaler at:

  • Netto driftsresultat utgjør minimum 1,75 % av driftsinntekter over tid

  • Disposisjonsfond utgjør minimum 5–10 % av driftsinntekter

  • Netto lånegjeld (langsiktig gjeld – lån til videre utlån (f.eks. startlån i Husbanken) – ubrukte lånemidler) utgjør maksimum 70–75 % av driftsinntekter

I økonomiplanen er det spesielt viktig å se hva konsekvensen av politiske valg fører til for totaløkonomien. For å skaffe seg en grov oversikt over den økonomiske statusen i en kommune kan man se på disse tre nøkkeltallene.

Det er størrelsen på netto driftsresultat som avgjør hvor mye renter og avdrag kommunen kan betale uten at de må redusere driftsutgiftene tilsvarende. I det kommunale økonomisystemet skal renter og avdrag på lån dekkes av de løpende driftsinntektene.

Jo større lånegjeld, jo mindre vil kommunens økonomiske handlingsrom være. Det gjelder å finne en god balanse mellom løpende drift og lånefinansiering av investeringer.

Kommunestyrets budsjettvedtak

Kommunestyret vedtok 17.12.2019 at kommunens gjeld ikke bør overstige 75 % av det enkelte års driftsutgifter. I 2020 kommer en rett over 90 %. Dette betyr at kommunen etter vedtatt budsjett vil ha en gjeld på vel 276 millioner kr.

Skulle kommunen ha fulgt sitt eget vedtak allerede i 2020, ville gjelda ha vært maksimalt 230 millioner kroner – en differanse på 46 millioner kroner.

Per i dag vil den ekstra gjelden medføre 65 000 kr * 46 = 2,9 millioner kr i renter og avdrag.

(Vi har fått opplyst at kommunens utgifter til renter og avdrag for tiden er
65 000 kr per lånte million. Nedbetalingstiden på lån er 40 år.)

Stiger lånerenten 1 %, betyr det en ekstrautgift på 2,76 millioner kr per år.

Avsetningen til disposisjonsfond skulle ha vært minimum 5,4 millioner kr per år, men er nær 0 kr.

Dette betyr at kommunen i økonomiplanperioden kun oppfyller ett av tre sentrale kriterier på sunn kommuneøkonomi.

Wold svarer

– Hvordan bedømmer Senterpartiet den økonomiske tilstanden Sør-Aurdal kommune befinner seg i?

– Likviditeten er god – og vi har gjort investeringer og tatt betydelige innsparinger og tilpasninger de siste årene som gjør oss godt rustet for fremtiden. Økonomien er anstrengt og vi har nådd en grense for låneopptak.

Kommunestyret tok ikke rådmannens anbefalinger og økonomiplan til følge og har dermed forverret den økonomiske situasjonen til kommunen. F.eks. forslag om strukturendring i skolesektoren som ville gitt en kostnadsbesparelse på 6–8 millioner i økonomiplanperioden for 2020 – 2023.

Dette vil merkes i de andre tjenesteområdene, og vi vil måtte vurdere å redusere tjenestenivå og antall stillinger i kommunen.

Inntektene til kommunen er i stor grad styrt av folketallet i kommunen, og reduksjon i antall innbyggere forverrer situasjonen. Når det er sagt: På grunn av den ansvarlige økonomien som er ført de siste åtte årene, har vi styrket disposisjonsfondet med nesten 40 millioner. Dette gjør at vi har litt handlingsrom til å gjøre nødvendige grep.

Gjeldssituasjonen vil også bedre seg betydelig når mva-kompensasjon og tilskudd/støtte til SA-Hallen blir utbetalt.

– Hvordan ser Senterpartiet på de tre kriteriene for sunn kommuneøkonomi som er gjengitt ovenfor?

– Vi er helt enige i disse tre kriteriene, og det er disse vi må jobbe for å følge, men for å være realistisk kan det bli nødvendig å endre disse. Vi må ha realistiske måltall som det er mulig å styre etter.

– Når og hvordan skal kommunen nå målet om ikke å ha mer enn 75 % i gjeld av et årsbudsjett?

– Vi må tilpasse tjenestetilbud og investeringer i forhold til inntektene.  Det største problemet er at innbyggernes forventninger til tjenestenivå og politikernes ønske om å innfri disse, ikke står i stil til inntektene. Vi vil mer en vi har råd til.

Hvilke konsekvenser har kommunens økonomiske situasjon for investeringer i årene som kommer?

– Konsekvensen er at vi må følge økonomiplanen og ha tett oppfølging på tjenesteområdene. Vi må ta tilbakemeldinger fra rådmann og hans stab på alvor.

Hvilken betydning mener Senterpartiet bosettingsprosjektet kan få for kommunens framtidige økonomi?

– Vi håper det kan få betydning for å bremse og kanskje stoppe nedgangen i antall innbyggere. Dette blir en viktig prosess i et lengre perspektiv, og vi får forhåpentligvis resultater i slutten av økonomiperioden.

Bygging av SA-Hallen og oppgradering av Fossvangområdet vil også gi positive ringvirkninger for hele kommunen. Dette skaper bolyst og gjør kommunen mer attraktiv å bo i.