Sist oppdatert: 09.03.2018 07:26

Trenger vi 8. mars?

 

RØNNAUG SØRLIE


Solveig Lie stiller dette spørsmålet i en ytring på Hedalen.no.
Ja, trenger vi egentlig 8. mars?

På 70-tallet gikk vi i tog for barnehageplasser, for retten til fri abort, for lik lønn for likt arbeid, for lik behandling i jobb og studier og mye annet. Mye av dette har vi oppnådd. I dag er det en selvfølge for de fleste.
Så hva skal vi da kjempe for?

Så lenge kvinner ikke har samme lønn for samme arbeid som menn, har vi en jobb å gjøre.

En rekke arbeidsoppgaver, spesielt i offentlig sektor, har dårligere status, og det synes på lønnsslippen.

Økonomisk innstrammingspolitikk med formål å redusere statlige/kommunale underskudd er også blitt kvinnekamp. I Storbritannia viser undersøkelser at kvinner bærer 86 % av den økonomiske kuttpolitikken. Det kan vel tenkes at kvinner vil komme dårlig ut her hjemme også, når kommunene nå stadig får mindre ressurser til den offentlige omsorgen. Det er i disse yrker norske kvinner er i flertall.

Vi har vært vitne til en verdensomspennende kampanje. Metoo har vært veldig bra, og for kvinner handler den i stor grad om bevisstgjøring av hva kvinner har gått igjennom, en slags kollektiv bevisstgjøring rundt opplevelser som ikke har vært gode for oss.

Når det handler om å bringe kvinner til taushet, har den vestlige kulturen tusenvis av år med erfaring. Nå for tida ser det ut som hudfarge er det som teller når det gjelder hvilke reaksjoner en får i den offentlige debatten – og hvem trues mest? – Jo, svarte kvinner. Nettopp i disse dager ser vi at en svart norsk kvinne var i ferd med å trekke seg fra et 8. mars arrangement etter grove drapstrusler.

Dagsrevyen 8. mars viste reportasjer fra hele verden der kvinner demonstrerte mot forskjellige former for undertrykking . Den som så det, kan ikke være i tvil om at vi har et stykke å gå før vi når full likestillling. For 8.mars er også en dag der vi identifiserer oss med kvinner i andre land. Det er viktig at vi løfter bikket og solidariserer oss med kvinner som strever etter å oppnå noe av det vi har fått gjennom.

Derfor trenger vi 8. mars – og kanskje skulle vi gjøre dagen til en flaggdag, slik Solveig foreslår.