Sist oppdatert: 24.06.2017 21:06

Del 2: På tur med Liv Huseby – Liv skal hjem til Honningsvåg

  SOLVEIG LIE
Hva med den lange dagen? Den som startet på Hedalsvegen 2507 i tåke via kirkegården i Repvåg – via Honningsvåg - til Nordkapp og tilbake til Honningsvåg?

Hele Finnmark var badet i sol. Det var ingen slutt på dagen. På Nordkapp-platået gikk sola langt fra ned. Det var enda to uker igjen til årets lyseste natt.

Det var bare noen uker siden det hadde vært kolonnekjøring til Nordkapp, så skiltene stod der enda. Vi passerte skiltet litt kjapt – men Liv ville være på den sikre siden så vi saknet farten og spurte en av karene som holdt på å dosere ut noen svinger på et veistykke- om det var kolonnekjøring?

"KOLONNE-KJØRING?! NO?!" Han dånte ikke akkurat av et så dumt spørsmål men han bøyde seg ned og så rett på Liv i passasjersetet, gliste bredt og spurte "Katti kom dokker nordover?". Han gikk i bare helsetrøya. Det var 16 varmegrader, og til Nordkapp var det igjen bare 15 kilometer.

I år er det sen vår. Det vil si at fjellene var delvis dekket med snø. Lyset fra midnattssola over snøen kan nesten ikke gjenfortelles. Hvis ingen har sagt det før så sier jeg det nå: Hvit farge - selv om det ikke er definert som farge - er den flotteste fargen i skaperverket. Snøen reflekterte midnatts-sollyset. Det er en opplevelse i farger å kjøre over fjellene i Finnmark klokka 01:00 om natta en vakker juni-natt. Med hybriden på bar veg over snødekte fjell. Bortenfor lå det blåeste havet og bak der igjen lå perleradene med snødekte fjell mens hele verden rundt oss glitret i midnattssol.


Nordkapp-platået klokka 00:00 - to uker før sommersolverv

Noen ganger kan teknikken fly litt fort forbi en. I hvert fall da hybriden ikke lot seg låse til kvelds. Tenk om man bare hadde hatt en vanlig nøkkel! Men i Finnmark får man hjelp til alt.

Å være med Liv Huseby på tur til Finnmark- er bare noe alle kan ønske seg.
Kontakten med fastboende var konstant. Liv var på hjemmebane.
Visste du at noen mener at de ikke trenger å kjøpe solstoler i Finnmark?
"Førr den dagen det e fint vær så sett æ på sparken."


Spark

Honningsvåg er en ekte Metropol. Fra å ligge i grå aske for 72 år siden legger både Hurtigruten og store cruiseskip til havn midt i byen.

Men ringeklokker på døra er kanskje unødvendig i Finnmark. For det hadde ikke det huset som Liv kom tilbake til. Huset som far og onkel satte opp i 45/46. Men det gjør ingen ting for Liv. Det er bare å åpne døra og rope "hallo" noen ganger.

Huset har vært gjennom rehabilitering og flere eiere. Nåværende eier ble fortalt at under kjellertrappa lagret foreldrene til Liv en pose med appelsiner og en pose med epler. Dette ble gitt til ungene julaften og første juledag i 1946. Dette huset er det eldste i Honningsvåg. Det ligger flott til ovenfor kaia som ble bombet 14. juli 1942 da mange mennesker mistet livet og Liv måtte flykte. Det er 75 år siden.

Krigen var over, og Liv var 10 år da hun fikk beskjed om å gå ned i Vågen å kjøpe en kilo poteter. Det var stramt budsjett og lite varer var i salg. Da hun kom til kjøpmannen, hadde hun så inderlig lyst på epler. Så hun klarte ikke å la være annet enn å kjøpe en kilo epler i stedet for en kilo poteter. Da hun med stort håp om å få et eple kom hjem til mor, ringte mor ned til kjøpmannen. Eplene ble byttet mot poteter. Begge deler var det virkelig ikke råd til.