Sist oppdatert: 06.10.2013 07:22

Hedalen Helselag 100 år

TEKST: ELDOR BRÅTHEN
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN
  ”Lagets maal er at øve kristelig kjærlighetsgjerning i Hedalen, der hvor sykdom og alderdom gjør særlig hjælp paakrævet, - og at motarbeide sykdom.”

Denne formålsparagrafen innleder ”Regler for Hedalens sykepleie - og helselag” (nå Hedalen helselag) og ble vedtatt i konstituerende møte på Ildjarnstad skolehus søndag 4.mai 1913. Nasjonalforeningen for Folkehelsen, som laget er tilsluttet, ble stiftet i 1910.

Forberedende møte var holdt 20. april. Protokollen er undertegnet av
Anton G. Brager, og svært mye tyder på at han var initiativtaker, og formann de første åra.

Møtet ga ”fru Sigrid Dokkehaugen, frk. Olava Brenden og lærerne Berge, Kjensrud og Nordby” i oppdrag å gjennomgå utkast til regler og komme med forslag. Og med bare 14 dager mellom disse to møtene, vil vi kalle disse fem en hurtigarbeidende komité.

Noen måneder senere ble Gunhild Skinningsrud (Bakke) ansatt som sykepleierske med 300 kroner i årslønn. Medlemskontingenten var 50 øre, og innbrakte kr 188,50. Andre inntekstkilder måtte til, og basar har alltid vært en i mulighet.

I 1973 skrev Sigrid Aspholt om den første helselagsbasaren: ”Heile bygda var i arbeid for å skaffe gevinster, mest heimelaga da det itte var lett å kjøpe noko da. Kvinnene batt votter, sydde forklær, barneklær, servietter og småduker og likn. Kara spikka sopelimer, laga river, ljåorv, treskeier og -auser.”

”Trettendagsbasaren” er en svært viktig tradisjon i Hedalen. Helselagsbasar 6. januar begynte de med i 1924. Denne datoen var basardato til og med 1963,og ”nørre” og ”søre” lokalet bytta på å være basararena. Nå blir basaren arrangert på skolen lørdagskvelden nærmest 13. dag jul, men navnet ”Trettendagsbasaren” har kommet for å bli.

Økonomien var lenge en enorm utfordring. En kort periode i begynnelsen av 30-åra, måtte Søster Olava (Olava Bjørgan) sies opp fordi man ikke maktet å skaffe penger til lønn.

Mange personer har gjort en viktig, frivillig innsats i Hedalen helselag. Tre kvinner fortjener likevel å bli nevnt framfor andre.

Olava Bjørgan begynte som helsesøster i Hedalen i 1918 og hadde sin siste arbeidsdag i den tjenesten i 1963. Litt senere ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje. Søster Olava la fram forslag om pleieheim i Hedalen allerede i 1950. Deretter fulgte en mannsalder med diskusjoner og arbeid inntil Hedalsheimen sto ferdig i 1984. Da hadde Sør-Aurdal kommunestyre vedtatt at kommunen skulle bygge, eie og drifte. Flere legater hadde forbedret helselagets økonomi radikalt, og laget bevilget kr 600 000 i driftstilskudd, fordelt over de tre første åra.

Sigrid Aspholt var den store pådriveren for Hedalsheimen. Da hun ble utnevnt til æresmedlem i Nasjonalforeningen i 1985, hadde bare ei kvinne fått denne utmerkelsen tidligere. Resten, av i alt 11, var menn, for en stor del leger og forskere.

Den tredje vi vil nevne i denne korte oversikten, er Maria Bakke. Maria var leder fra 1988 til 2008 og hadde flere år i styret før den tid. Nær sagt selvfølgelig er hun tildelt Nasjonalforeningens diplom og nål, og også den utmerkelsen henger høyt.


Maria Bakke ble på jubileumsfesten utnevnt til æresmedlem og fikk diplom.

Hedalen Helselag eier og leier ut fire aldersboliger som sto ferdig i 1994.
I samme bygget, Fjellsyn, finnes også møtelokale.

Ved inngangen til jubileumsåret er Hedalen helselag stadig en meget aktiv og viktig organisasjon i bygda. Det offentlige har overtatt svært mye, men det er likevel behov for frivillig innsats. Utenom egne tiltak samarbeider Hedalen helselag med andre organisasjoner, og en støtter opp om helsebringende og forebyggende tiltak for alle aldersgrupper.


Styret i 2013