Sist oppdatert: 23.12.2011 07:35

Juleminner

SIGRID HAUGEN
 

Ivar og Levor mimrer om skolejuletrefester på 1940-tallet.

 

4. dag jul hadde Nerstad og Storruste skolekrets felles juletrefest på Søre Lokalet. Skolebarna laga plakater som ble satt opp ved postkassene rundt omkring.
 

Hele familien, skolebarn med søsken, foreldre og besteforeldre, tok del i festen, som begynte ved 4-tida om ettermiddagen. Alle hadde fjøsstell på den tida, og middagsstellet måtte være unnagjort før en skulle av garde, til fots eller på spark. På lokalet var det godt og varmt. Noen av foreldra hadde fyra i svartovnen fra tidlig på morgenen. På sommeren hadde det vært ved-dugnad, slik at skålen var full til juletrefesten.  Det måtte måkes veg opp til lokalet, til skålen og utedoen, og vatn måtte bæres inn fra bekken nordi dalen.
 

Midt i salen stod et stort juletre med levende lys. Tidemann Ruud tente lysa, og for å nå opp til de øverste, festa han et lys i enden av stang.

Rundt treet var det tre ringer. De største unga syntes det var gjevest å gå i ytterste ringen. Det knytta seg mye spenning til hvem en fikk leieJ

Sangene som ble sunget, var mange av de samme som vi bruker i dag:  
O, jul med din glede, Glade jul, Så går vi rundt om en enebærbusk, Og reven rasker over isen, Deilig er den himmel blå…

Også de mer sjeldne som No koma Guds englar og Sæle jolekveld.

 

Tale/andakt, gjerne ved Osvald Fossholm, hørte med. Likedan underholdning. Noe som har gjort et uutslettelig inntrykk på disse gutta, er gjesten fra Lindlia skole, Eldor Bråthen, som leste novellen om Marte Svennerud, ”Itte no’ knussel”, med stor innlevelse. Det gikk gjetord om den framføringa. Magnus Landsend var lærer i Lindlia, og kunne nok med stolthet ta med seg eleven sin derfra til heim-kretsen sin.

 

Gunnar Storruste trakterte trø-orgelet. Ofte ble han akkompagnert på fele av Sigurd Landsend, Jon Aspholt, Arne Kulterud eller Halvard Gunderhuset. Tydeligvis stod fela høgt i kurs på den tida.

 

Matpausa var viktig. Det ble servert kakao, og julekake som mødrene hadde hatt med.
 

Etter krigen fikk de til og med en appelsin, noen ganger av nissen. Appelsinen var fint innpakka i silkepapir.  Seinere kom stryller med 5 øres karameller og sukkertøy.

 

Utlodningen var et høydepunkt, da som nå.

 

Ved 7 – 8-tida var festen slutt, og det bar heimatt til fyring og fjøsstell med mjølking. De større unga hadde bedre tid enn de voksne, og hadde som oftest mye ”basing” og moro på heimvegen.
 

En gang kom vegvokter Anton Bakke på festen og fortalte at det hadde gått snøras i Landsend-berga. Da var det bare å  ”vabbe” over.

 

Det var ingen førjuls-arrangementer slik som nå. Juletrefestene i romjula var viktige sosiale sammenkomster, og i årevis hadde de ulike festene sine faste dag.  Ildjarnstad og Åsli hadde egne juletrefester på sine respektive skolehus. Ildjarnstad hadde sin juletrefest 3. dag jul. Ivar kan huske at han gikk helt til Åsli for å være med på festen der!
 

2. dag hadde ungdomlaget juletrefest på nørre Lokalet, 3. dag var det Smiths venner sin tur, 5. dag var søndagskolejuletrefest på Venneheimen. Enda var det flere…