Sist oppdatert: 01.07.2009 19:59

Kulturminneåret 2009
Gamle veger i Hedalen

TEKST: SIGRID HAUGEN
FOTO: ARNE G. PERLESTENBAKKEN
  "Forbindelsen mellom Hedalen og Nes i Ådal er sikkert at meget gammel dato. Kjøreveg ble arbeidet fra Hedalskirka og til grensen mot Ådal i tidsrommet 1828-1930, men før den tid var det sikkert også ferdsel her, enten på hesteryggen eller til fots.”


Bygdevegen ved Bautahaugen

Kilde: Knut Sandvold: Ferdsle og farveger i Sør-Aurdal i gammel tid. I årbok for Valdres 1971.

I Årbok for Valdres 1975 skriver I. Kulterstad, gjengitt etter opptegnelser av Jørgen Bergsrud (1884-1969):
”Allfarvegen som gikk mellom gårdene i Hedalen skilte lag med Kongsvegen nedenfor Landsend, gikk opp om Midt-Landsend, der det stod en gammel stuebygning, maken til den som nu står på søre Storruste og er eldste bygningsstil i Hedalen. Så gikk vegen videre fra Landsend opp om Gunderhuset, om Slettebråten og til Fekjær. På Fekjær hadde det også stått en slik stuebygning av samme type.

Fra Fekjær gikk vegen til Brager (der Gudbrand og Marie nu bor). Brager var da en stor gard, og der var det og en slik bygning. Oppe på svalgangen stod det en spisslede med ett drakehode pekende utover svalgangen, da min far Gul Bergsrud gikk i omgangsskole der. Vegen gikk så nedover over Jonsrudbekken der fotballplassen nu er, over nedre del av Sørlis jord, over Vesleelva nordafor Hedalen posthus i dag, opp til Øverby, over tunet der og ned til Flisebekken, nedom Haugtun som Anton Skinningsrud bygget, og fant da den gamle buplassen da han grov bygningstomt. Denne buplassen er det eldste minnet som er funnet om fast busetning i Hedalen. Så gikk vegen om Børthus ned til elva.

Herfra fulgte den Kongsvegen til Grøv. Der tok det av en veg som gikk over elven, opp gjennom Fledda og ned i Vassfaret og sikkert over til Hallingdal.
Vegen nordover fra Grøv fulgte Grøvsgutua om Vesle-Grøv og etter elva til nedenfor S. Åslie, gikk opp der og fulgte Åslibygda til Nordgården Åslie.

På Sørgården Åslie stod en stuebygning som også var maken til den i S. Storruste. Haugianerfamilien fra Åslie, 8 gutter og 1 jente, vaks opp i den bygningen. Bygningen brann ca. 1800. Fra Nordgården Åslie gikk vegen ned til elven, fulgte den til Frøstmyr, gikk over Djupedal, over Teinevassåsen og vestover nordenfor Strøen, ned Todalen til Nes i Hallingdal.

Fra 1828 og utover ble kjørevegen fra Hedalen og ut til Ådalsdelet arbeidet etter overenskomst av og mellom bøndene. Det ble bestemt ett forholdstall for hver gard, som hver gardsanpart av arbeidet ble utregnet etter. Grunnen ble gitt gratis. Det var ikke å få noen bidrag verken av stat eller kommune den gang.

Omkring 1874 ble kjørevegen fra Hedalen kirke til Åslie bygget. Det var bøndene og sætereierne som kostet den. Hver bonde og sætereier tegnet seg for et visst beløp. Da vegen var ferdig, kom en bestemmelse så det ble å få et lite bidrag fra amtet til bygdeveger. Dette ble brukt til forbedring av kløvvegen nordenfor Åslie.”

Noe av dette er gjengitt i Harald Hvattums bok fra 1993: På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegsstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet.

Tillegg fra muntlige kilder:
 

Storrustebakka var strekningen fra Grostuggua og ned til Skogly. Vegen gikk videre fra Skogly gjennom Tæje-moen og til Aspholt. Vekta og Vektesvingen nedafor Fossholt. Navnet kommer av at bakketoppen her kunne sammenlignes med ei vekt.

I Fekjærlia var det mye berg- og dalbanen, og her syntes ungene det var moro å sykle!

Dalabakken: opp og nord for Nerstad.

Smiubakken: ved nedre Kjensrud.

Brakabakka kaltes strekningen fra Bautahaugen og ned til Kølhus.

Så var vegen flat forbi Lia, mens strekningen fra Lia til Nerby kaltes Nerbysbakka.

Flisebakken ved Flisstad/Bertilrud.

Jørønbybakka  gikk opp mot kjørka.

 

 


Her kommer en utfordring til leserne: Teksten på denne steinen er slik: Ingridrud LØ 60694A. Kan dere hjelpe oss med å forklare hvor steinen kommer fra og hva tall og bokstavkoder betyr?

 


Bygdevegen ved Bautahaugen
 

Valdres bygdebok, b.4, (1954) har tema ”Handel, samvirke og samferdsel”.
I avsnittet Vegar i Sør-Aurdal, s. 469-471 kan vi lesa:
”Hedals-vegen går frå Begnadals kyrkje. Han er 8,134 km og har 3,5 m køyrebreidde. Det er tung stigning, 1:9 sume stader. Det eldste av han er frå 1825, men ombygd 1875. Han går vidare til Nes i Ådalen. Frå Nerby til Åsli var vegen smal med ei breidd på 2 ½ m og med grindar. Han skal vera bygd 1874-75.
----
Ut i Beindalen gjekk det gamal veg frå Vegamotet om Berget og til Hedalskyrkja. Denne vart bygt 1825. No er han nedlagd og nytta til beinveg. Og dei talar da om at dei har gått gamlebakka.

Etter 1921 er vegen Nes i Ådalen til Åsliengene omlagd og utbetra. Han vart ferdig til Hedalskyrkja i 1937, og sumaren 1954 vert resten ferdig. Dette er fylkeveg. – Frå Nes i Ådalen til Storruste var det berre kløvveg inn til i 1870-åri.

Ved Fossholt tek Vassfar-vegen av Hedals-vegen med bru over Urula og går til Aurdalsdammen. Frå denne vegen er det no bygt bygdeveg for vestsida av Hedalen ei 2-3 km. Han vart ferdig hausten 1953.
Frå Åsli går det veg over Teinvassåsen, og han kjem snart saman med ein liknande veg fra Nes i Hallingdal.” (!)

I Årbok for Valdres 1971 kan vi også lese dette:
”I 1898 ble kjørevegen fra Frøstmyrene til Reset åpnet. Dette skriver Kristen Bergsrud om i ”Reset” hyttebok, tilhørende Per Goplerud. Det var stor fest i forbindelse med åpningen av den nye vegen. Dans og lek gikk lystig til langt på morgenen, skriver Bergsrud. Han nevner ellers at 4 mann fra Hedalen var møtt opp med hver sin tråsykkel. Disse vakte stor interesse, for det var visstnok de første av sitt slag i Hedalen.”

Fotografi av denne begivenheten er gjengitt i Sagn og Soge i Søndre Ourdahl. Anno 1990.

I et brev fra Elling Goplerud til slekt i Amerika 1923 kan vi lese:
”Her i bygden har det veret lite arbeide, saa Herredet har sat igang nødsarbeide, og det paa ny bygdevei, som skal blive Statseiet, men Herredet forskutterer, saa arbeidet er kommet igang. Det er i vinter arbeidet sydfor Storruste og nordover vegta ved Fosholt og Landsenberga. Veien kommer langt nedenfor husene i søre Storruste; omtrent 200 meter lengere ned end veien ved Goplerudsveiskillet.” Kilde

1929:
Den nye veien er nu færdig til Brunbakjordet, den kjøres med bil til Bragerdokka, og til neste aar bliver veien antagele færdig til ovenfor Nerbye. Al trafik gaar nu om Næs og ingen trafik er det over aasen til Begndalen nu og naar veien bliver fuldt færdig bliver trafikken større. Det gaar en mængde turistbiler igjennem bygden allerede. Kilde