Sist oppdatert: 08.07.2009 09:50

Kulturminneåret 2009
Noen gamle navn og boplasser

SIGRID HAUGEN
 

Langs natur- og kulturstien i Hedalen er det flere boplasser og navn som for det meste er glemt i dag.

 

Spælen

Nord for Lia, like før vi kommer inn på bilvegen fra Lokalet og ned til Enga, er det et le som kalles Spel-leet. Nede på en tange mellom Storelva og Vesleelva der de møttes på Eng’en, lå boplassen Spelen eller Spælen. Se kartskisse fra 1940. Plassen er nevnt fra 1750-åra og var nedlagt før 1865.

 


 

Spæl betyr i Hedals-mål stutt hale. Navnet kan være adjektivet spælen, som betegner noe som er kort og smalt mot enden. Det er samme grunnordet her som i innsjønavnet Sperillen.

 

Børtnes

Like i nærheten kan vi se tuftene av Børtnes og flere av åkerlappene rundt. Navnet har antakelig samme opphav som Børthus. Børt : intetkjønnsformen av det som i Hedals-mål het børg,  som igjen kommer av gammelnorsk birgr, som en kan hjelpe seg med.

På Børtnes / Nerbyseie bodde det folk så seint som i 1867. I 1881 reiste familien til Amerika.

 


Børtnes

 


Detalj fra grunnmur



Fra slåttelandet rundet husa

 

 

Svarvermoen

På andre sida av elva ligger Svarvermoen.  Navnet må komme av at en husmann her var svarver, en som dreide i tre. Folketellinga i 1865 er den siste som forteller om bosetting her. Men i dag har Ruth Heidi og Halstein Nerby rydda og bygd opp Svarvermoen på nytt!

 

Kallemoen

lå lenger nord enn Svarvermoen, og er nå tilvokst. Navnet kan komme av mannsnavnet Karl, eller det kan være en kall, en gammel, tuslen mann.

 

Stampen

Ved Stamfoss (navnet var vel opprinnelig Stampefoss), var det kvern og stampe. Her ligger Stamperhaugen, som hører til Nerbyenga. Navnet Stamperhaugen er rimeligvis et minne om plassen Stampen, som var bebodd iallfall til 1850-åra. I 1865 og i seinere folketellinger er Stampen ikke nevnt.
 

Stamp: ”I hedalsmålet blir det brukt om ei treklubbe til å støyta potetstappe, kjøtstappe og dilikt med. I stadnamnet Stampen er det brukt om eit stampeverk, drivi med vasskraft. For å tøva vadmål (ein prosess for å få dei einskilde ulltafsane til å tøva seg inn i kvarandre), laga dei ein innretning med ein stokk som gjekk opp og ned i ei balje med vadmål. Dei hadde fleire småhus langs elva med slike stampeverk den tida dei verka til alt klæde sjølve. Stadnamnet blir nå nytta om staden der huset stod, men det er berre dei eldre som kjenner namnet og nyttar det.”  (H. Dokkehaug, 1940).
 

Fra gammel tid eide gardene Omsrud og Bergsrud kvernbruk ved Stamfoss. Denne kverna med rettigheter ble i 1863 solgt til Arne Hallsteinsen Nerbyenga. Etter salget leide Jørgen Gulsen Bergsrud den, og fortsatte som møller. Han malte storparten av kornet som ble avlet i midt- og nordbygda, og hadde ord på seg for å være en dugende møller.

Kilder:

Jon Ola Gjermundsen: Gard og bygd i Sør-Aurdal, b.D, Hedalen og Vassfaret. 1992.

Harald Dokkehaug: Stadnamna i Hedalen i Valdres. 1940.

 

 

På Søre Lie er det en verdifull samling Amerika-brev, fra familiemedlemmer som utvandra i perioden 1857 – 1880. Mange av dem kan leses her.

 

 

I flere av breva får vi ”høre gjete”  Børtnes-folk som utvandra i samme periode. ”Børtnes-guttene” og deres gjøren og laden blir stadig nevnt.

I 1919 skriver for eksempel Mikkel A. Lie:  ”Ole Børtnes lever i Byen og er fremdeles alene, han har kjøbt sig Automobil og naar han finder forgodt kjører han ud paa landet for at faa en Forandring i Ensformigheden. Andreas Børtnes er fremdeles Pebersven, lever alene; jeg besøgte ham engang i Høst og jeg fik Traktering af ham, …”

 

At  lengselen etter heimbygda er stor, sjøl etter flere tiår i Amerika, vitner dette om:

 

”Du nævner i dit Brev, hvist jeg vil have flere Potretter, saa maa jeg bare forlange, Ja jeg har nok nu omtrent hele Hedalen, men lidt mangler dog og det er Onsknatten med Middags-Skalet et Støkke vestover fra Brenseteren og østover til og med Kulterud og Bruskerud. Jeg vil tenke mig at du vil tage denne Strekning ind ved at staa udpaa Bakken ved Buen og saa faar jeg Kollemoen, Svarvermoen, Engen, Stampen, Børtnæs, Spæln, Lia samt lisbraaten og endelig Laaven nedi Jordet.”