t



Publisert:  31.05.06

 

 

Dikteren Bams – Bamzh – Jumbo – Anton Andersen

SIGRID HAUGEN

I 1943 kom magasinet Kringsjå ut på A/S Bokcentralens forlag, Bagn. Det var trykt på Aasens boktrykkeri i Oslo og var på rundt 10 sider. Hovedinnholdet var viser og vers, for det meste skrevet av redaktøren sjøl. Det var bygdesanger og vers om ulykker og andre hendelser, dikt fra krigstida og om frihetsjubel fredsvåren. Og det var minneord og gratulasjonshelsinger til folk i bygda. 

Redaktøren var en svær rusk av en kar – 204 cm høg! -  som var kommet til Sør-Aurdal på sine eldre dager. Han bodde ei tid i Melgard i Hedalen, seinere kom han til Bagn og bodde i Sørflaten fram til sin død i 1955. Han kalte seg Anthoni Bamzh, døpenavnet hans var Anton Andersen. Best kjent var han som Jumbo, gatedikteren fra Oslo. Det var denne karen forfatteren Oskar Braaten hadde brukt som modell til den godhjerta kjempa Bams i boka med samme tittel. Den kom ut i 1921.

Jumbo skrev hundrevis av dikt og viser. Han ble aldri rik av åndsverka sine, han var stolt og ensom. Sult og fattigdom var følgesvennene hans, forteller Braaten.

Da Oskar Braaten døde i ei bilulykke i 1939, kom det to dager etter et dypfølt minnedikt fra Bams: 

Sorgens dystre harpetoner
ned fra Trysil trenger frem.
Vemodsstunden oss forsoner,
nu er Oskar vandret hjem! 

Da var han kommet til Hedalen. Her gikk han bare under navnet Bams. Diktning og litteratur var hans store interesse.  

Les mer om Bams i Årbok for Valdres 1993. Her gjengir vi hans hyllest til Hedalen:

Tekst: Anthoni Bamzh Andersen

Utsatt og harmonisert av Kristian Wendelborg

HJEMBYGDENS SANG
(HEDALSSANGEN)

Utgitt av Hedalens Studiesirkel, april 1942


Herlige bygd
Som du rotfestet står
Stolt gjennem seklenes jag.
Sagnrike minner fra fortidens år
I Hedalen ser vi i dag.
Gårdene blinker i jorddyrket prakt.
Jorden er smuldret av plogjernets makt.
Slekt efter slekt står om hjembygden vakt.
Hill deg du herlige bygd.

Herlige hjem,
Hvor din vugge har stått,
Om stua var gammel og frå.
Vil du ei bytte med keiserens slott,
Der hvor du lekte blandt små.
Aldri forglemmes en gråhåret mor,
Fredfullt hun sover i Hedalens jord.
Minnet for evig i hjertet nu bor.
Hill deg du herlige hjem.

Herlige slekt,
Som du stavnsbundet står,
Blant unge og gamle på rad.
Lik ungbjerkens stammer i grønnkledte vår,
Vi ser dig så smilende glad.
Unggutten synes ikke være forsakt,
om han er i Gud Amors jernlenker lagt,
lutret av kjærlighets dårende makt.
Hill deg du fjellsterke slekt.

Herlige dal
Med din smilende favn,
I Valdres en perle er lagt.
Slekt efter slekt har velsignet ditt navn.
Naturen med manende prakt.
Storrustefjellet så kneisende står,
Bautahaugen minner om trengslenes år,
Raskt ned fra Vassfaret Aurdøla går.
Hill deg du herlige dal.

Herlige vår
I din smilende prakt.
O, vær velkommen på ny.
Skogen står kledt i en fløielsgrønn drakt,
Lerken sig svinger mot sky.
Sangfuglen jubler i lund og i li,
Markene grønnes i skjønn harmoni.
Fjellbekken rev sig fra isfavnen fri,
risler i herlige vår.

Herlige stavkirke
Høireist du står,
Trygt på den velkjente vang.
Festet til hjertet fra barndommens år,
Ditt navn har en hjertevarm klang.
Klokkene klinger blant granskogens sus,
kaller dig kjærligt til sjelstrøstens hus.
Salmesangklangen og orgelets brus.
Vakreste toner på jord.


Nettsideansvar: Arne Heimestøl |